Traktlav har brunaktige podetier som danner vidåpne, tannete begre. Fra begerkanten dannes nye begre i flere etasjer. Podetiene har glatt bark og danner aldri soredier. Arten er vanlig på næringsfattig mark og på død ved, mest i lysåpne habitat.
Innhold
Traktlav kan danne løse tuer i rike begerlavsamfunn.
Kjennetegn
Vidåpne begre i flere etasjer og tannet begerkant av brune pyknidier er typisk for traktlav.
Cladonia crispata - Kjennetegn, Tallus
Podetiene er uregelmessig forgreina med vidåpne, tannete begre. Fra begerkanten dannes nye begre i flere etasjer. Podetiene kan bli opp til 8 cm høye. Overflata er barkkledd og glatt, vanligvis noe flekkete og alltid uten soredier, men av og til utvikles skjell i nedre del. Fargen er overveiende brunaktig til olivengrønn i varierende nyanser, som regel mørkest nær spissene. Skyggeformer er gjerne bleikt grågrønne til gråbrune. Basalskjellene er ganske små og uanselige og fint innskåret. De er forsvinnende eller vedvarende.
Cladonia crispata - Kjennetegn, Fruktlegemer
Fruktlegemer er ganske vanlige. De er små og brune, nesten kuleforma og sitter på korte stilker langs begerkanten, ofte i grupper.
Cladonia crispata - Kjennetegn, Pyknidier
Pyknidier er vanlige. De har brune munninger og sitter i greinspisser eller langs begerkantene, sjelden på basalskjell.
Cladonia crispata - Kjennetegn, Kjemi
Tallus reagerer K-, PD- og UV+ blåhvitt. Traktlav inneholder squamatsyre i tallus. Fertile eksemplarer inneholder barbatinsyre i fruktlegemene.
Økologi
Traktlav vokser både på humusrik og mer mineralrik jord på marka i åpne skogsområder. Den vokser også vanlig i lavalpine heier, kystheier, på bergframspring med tynt jorddekke og på tuer på ombrotrofe myrer. Arten kan også vokse på død ved, fortrinnsvis på stubber og læger av bartrær.
Utbredelse i Norge og Norden
Traktlav er utbredt i hele landet, men er noe mer sjelden nær kysten. Den er også kjent fra Svalbard og Jan Mayen. Traktlav er vanlig i Sverige, Finland og Danmark og den er også påvist på Island og Færøyene.
Utbredelse i verden for øvrig
Traktlav har en sirkumpolar utbredelse på den nordlige halvkule. Den er utbredt i temperert til arktisk sone, men har tyngdepunktet i boreal sone. Arten er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten er ellers kjent fra Sør-Amerika, Øst- og Sør-Afrika, Papua New Guinea og New Zealand.
Forvekslingsarter
Typisk utviklet traktlav har ingen åpenbare forvekslingsarter.
Kommentarer
Traktlav deles ofte i to varieteter, var. crispata og var. cetrariiformis. Sistnevnte skilles fra hovedformen på slanke, rikt forgreina podetier uten eller med smale begre og er mest vanlig i kystområder.
Fertile podetier hos traktlav (til venstre) har ofte dårlig utvikla begre sammenlignet med eksemplarer uten fruktlegemer (til høyre).