Sumpgresshoppe
Stethophyma grossum
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Sumpgresshoppe er en av våre største og mest fargerike markgresshopper. Arten forekommer i fuktige biotoper som myrer, elvekanter, fuktenger og havstrender. Den er hardfør og vidt utbredt nord til det nordlige Nordland.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Hann av sumpgresshoppe Stethophyma grossum
Størrelse
Kroppslengde hann 16–25 mm. Kroppslengde hunn 22–39 mm.
Kjennetegn
Forholdsvis stor og vakkert farget art. Kroppen er vanligvis overveiende olivengrønn eller gulgrønn, men kan også være sterkt rødlig. Framvingene er gråbrune med en gulhvit til gulgrønn stripe langs framkanten. Bakbeinets lår er rødt på undersiden, kneet er svart, og bakleggen er oftest gul med svarte torner. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er tilnærmet rette og parallelle i framre halvdel av ryggskjoldet (sjeldnere svakt innoverbøyde), men spriker fra hverandre i bakre halvdel. Vingene er godt utviklet og rekker gjerne et stykke forbi bakkroppsspissen. Nymfene er ofte veldig mørke, nesten svarte, noe som er meget karakteristisk for arten.
Hunn av sumpgresshoppe Stethophyma grossum
Forvekslingsarter
Arten lar seg normalt lett skille fra de øvrige markgresshoppene på størrelsen og de kraftige fargetegningene. Gode kjennetegn er den brede, lyse stripen langs vingens framkant og de gule bakleggene med svarte torner.
Totalutbredelse
Arten er utbredt over det meste av Europa og videre østover til Sibir. Den mangler i de sørligste og nordvestligste delene av Europa. Arten er i tilbakegang mange steder på grunn av ødeleggelse av våtmarksområder.
Utbredelse i Norge
Arten er en av våre mer hardføre gresshoppearter og har en forholdsvis stor utbredelse i Norge. Den er utbredt på Østlandet og Sørlandet og er funnet nord til de nordligste delene av Nordland. Den mangler dog på store deler av Vestlandet. Det er ikke påvist noen tilbakegang hos arten i Norge.
Levested og økologi
Arten finnes i nærheten av våtmark, hvor den helst opptrer i den noe fuktige kantsonen. Den kan påtreffes i de fleste typer våtmark, som langs bekker, elver og tjern, i myrer, sumper og på havstrand, samt i fuktige enger. Eggkapslene legges i løs jord og gresstuer. Hver eggkapsel kan inneholde opptil 15 egg. Eggene er ytterst følsomme for uttørking og må ha høy luftfuktighet for å overleve. De overvintrer én gang og klekker om våren. Det er fem nymfestadier, og nymfene kan i kalde somre påtreffes helt ut i september. De første voksne gresshoppene dukker opp i midten av juli. Arten flyr vanligvis bare noen meter om gangen, men hannen kan fly opp til 40–50 meter. Både nymfene og de voksne gresshoppene lever utelukkende av planteføde, primært gress. Sumpgresshoppen spiller i sol og varmt vær.
Sang
Sumpgresshoppen spiller ved å slå endetornene på den ene bakleggen mot vingespissen, en teknikk som er unik for arten blant europeiske gresshopper. Sangen består av en serie svært korte kneppelyder, «tk-tk-tk», vanligvis 1–3 knepp i sekundet i serier på 5–10 knepp. Lyden minner om lyden som framkommer ved å klikke to negler mot hverandre. Den kan høres på opptil 20 meters avstand. Gresshoppen veksler gjerne mellom høyre og venstre bakbein når den spiller.