Vanlig torngresshoppe
Tetrix undulata
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Hallvard Elven
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Vanlig torngresshoppe er en liten gresshoppe med tornaktig forlenget ryggskjold. Arten er meget vanskelig å skille fra toprikket torngresshoppe. Den finnes i ulike miljøer med lavvokst og sparsom vegetasjon, og er utbredt i Sør-Norge.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Sang
Størrelse
Kroppslengde hann 8–11 mm. Kroppslengde hunn 9–13 mm.
Kjennetegn
Svært liten, klumpete gresshoppe med ryggskjoldet forlenget bakover til en torn som dekker bakkroppen. Kroppen har variable fargetegninger i brune, grå og beige nyanser som gir god kamuflasje mot steiner og strø. Ryggskjoldets forlengelse når bak til eller så vidt forbi bakkroppsspissen. Ryggskjoldet har en kraftig forhøyet midtkjøl, og sett forfra danner den midtre delen av ryggen med kjølen en spiss vinkel. Sett fra siden er ryggskjoldet tydelig krummet i hele sin lengde med unntak av enden av tornen, som kan være svakt oppoverbøyd. Ryggskjoldets framkant sett ovenfra er relativt jevnt avrundet. Framvingene er redusert til små lapper. Bakvingene er minst dobbelt så lange som framvingene men ender vanligvis et stykke før enden av ryggskjoldet. Arten mangler både høre- og stridulasjonsorganer. Nymfene ligner de voksne, men har ikke synlige vinger.
Forvekslingsarter
Arten er meget lik og vanskelig å skille fra toprikket torngresshoppe, men er i snitt noe slankere og mindre krumrygget. Baklåret er normalt mer enn tre ganger så langt som bredt hos vanlig torngresshoppe, mens det normalt er mindre enn tre ganger så langt som bredt hos toprikket torngresshoppe. Sett fra siden er ryggskjoldet noe mindre tydelig hvelvet enn hos toprikket torngresshoppe. Ryggskjoldets framkant sett ovenfra er mer avrundet, mens den er tydelig tilspisset hos toprikket torngresshoppe. Begge artene kan ha to distinkte mørke flekker på ryggskjoldet, men trekket er vanligst hos toprikket torngresshoppe.
Arten kan skilles fra strandtorngresshoppe og fra Tetrix fuliginosa på ryggskjoldets fasong og bakvingens lengde. Hos vanlig torngresshoppe rekker ryggskjoldet knapt lenger enn til bakkroppsspissen. Midtkjølen er sterkt forhøyet slik at den midtre delen av ryggen sett forfra danner en spiss vinkel, og ryggskjoldet er i profil tydelig krummet, i høyden svakt oppoverbøyd bakerst. Bakvingene stopper vanligvis et godt stykke før enden av ryggskjoldet. Hos de to andre artene strekker ryggskjoldet seg vanligvis (men ikke alltid) langt forbi bakkroppsspissen. Midtkjølen er mindre forhøyet og ryggen forholdsvis flat oppå. Sett forfra danner den mindre delen av ryggen med kjølen en butt vinkel. Sett i profil er ryggskjoldet tilnærmet rett (ikke krumt) i framre del og tydelig oppoverbøyd bakerst. Bakvingene rekker omtrent til enden av ryggskjoldet.
Totalutbredelse
Finnes bare i Nord-, Midt- og Vest-Europa. I dette området er arten til gjengjeld vanlig.
Utbredelse i Norge
Spredte funn i Sør-Norge nord til Sogn og Fjordane og nordlige Oppland.
Levested og økologi
Arten kan finnes i en rekke forskjellige biotoper, men fellestrekket er at de har lavvokst og forholdsvis sparsom vegetasjon. Den opptrer ofte på lyngheier eller litt åpne områder med rik mose. Den kan også finnes i skog blant vissent løv. Noen ganger opptrer den sammen med strandtorngresshoppe. Eggene legges om våren eller tidlig på sommeren i grupper på 10–20. Eggene er heftet sammen med et sekret og legges i mose eller fuktig jord. De klekker etter 3–4 uker, og nymfene utvikler seg utover sommeren og høsten. En del individer blir voksne allerede på høsten og overvintrer i voksenstadiet, mens en del overvintrer som nesten utvokste nymfer og fullfører utviklingen etter overvintringen. De som overvintrer som voksne blir først kjønnsmodne etter overvintringen. De overvintrede gresshoppene kan påtreffes så snart vårsola begynner å varme i april, og kan finnes fram til slutten av juni. Etter det tar neste generasjon nymfer over. Arten kan ikke fly men hopper utmerket. Både nymfer og voksne livnærer seg primært av mose, men også av alger og små urter.
Sang
Arten synger ikke.