1. Arter på nett
  2. Rettvinger Orthoptera
  3. Løvgresshopper og sirisser Ensifera
  4. Tettigonoidea
  5. Tettigonoidea1

Sivgresshoppe Conocephalus dorsalis (Latreille 1804)

Forrige Opp Neste

Sivgresshoppe er en relativt liten, grønn løvgresshoppe med en tydelig brun ryggstripe, korte vinger og en karakteristisk bul i pannen. Den finnes primært langs kyststripa på Østlandet, Sørlandet og det sørligste Vestlandet.

Sivgresshoppe.
Creative Commons Attribution | Lars Ove Hansen

Hann av sivgresshoppe Conocephalus dorsalis

Størrelse

Kroppslengde hann 11–16 mm. Kroppslengde hunn 12–18 mm. Leggebrodd 8–11 mm.

Kjennetegn

Forholdsvis liten og slank art. Begge kjønn er grønne med en bred rødbrun ryggstripe som strekker seg fra pannen til enden av bakkroppen. Antennene er brune med svarte ringer. Hodet har en karakteristisk bul i pannen mellom antennene. Ryggskjoldet mangler midtkjøl og sidelister. Begge kjønn har delvis reduserte, brune vinger som rekker til midten av bakkroppen. Arten kan ikke fly. Hunnens leggebrodd er forholdsvis lang og svakt oppoverbøyd. Nymfene er grønne med en markant svart ryggstripe.

Sivgresshoppe.
Creative Commons Attribution | Hallvard Elven

Hunn-nymfe av sivgresshoppe Conocephalus dorsalis

Forvekslingsarter

Både voksne og nymfer kan bestemmes på den artskarakteristiske bulen i pannen. Grønn løvgresshoppe har en noe lignende bul men er betraktelig større. Voksne individer kjennes videre på kombinasjonen av slank grønn kropp, tydelig brun ryggstripe og vinger som når til midten av bakkroppen. Nymfene kan kjennes på den nesten svarte ryggstripen.

Grønn løvgresshoppe.
Grønn løvgresshoppe Tettigonia viridissima (Linnaeus, 1758)
Sabelgresshoppe.
Sabelgresshoppe Leptophyes punctatissima (Bosc, 1792)

Totalutbredelse

Det meste av Europa, bortsett fra helt i sør og helt i nord. Videre østover til de vestligste delene av Sibir.

Utbredelse i Norge

Arten ble første gang påvist i Norge i 1935 på Hvaler i Østfold. Den synes å ha spredd seg, først på Østlandet og siden på Sørlandet, og finnes i dag mange steder langs kyststripa fra Halden i øst via Oslo til Søgne i vest. I tillegg er den funnet på Utsira i Rogaland og i Gran i Oppland (som er eneste innlandsfunn).

Levested og økologi

Arten holder til i fuktige biotoper, primært i tilknytning til saltvann. Den opptrer gjerne på havstrender med takrør og siv. Noen ganger kan enkeltindivider vandre et stykke vekk fra primærhabitatet og over i tørrere omgivelser. Egget legges på forskjellige sumpplanter og klekker etter kun én overvintring. Nymfene er vanligvis ute i mai og har vært observert så sent som i september i kalde, regnfulle somre. De voksne gresshoppene påtreffes vanligvis fra slutten av juli og utover. Både nymfer og voksne er solskinnsdyr som er mest aktive på varme dager. Arten er godt kamuflert og sitter gjerne utstrakt og tett inntil stengelen av takrør og andre planter. Hvis den værer fare, beveger den seg gjerne rundt til den siden av stengelen som vender vekk fra faren. Både nymfer og voksne spiser forskjellig planteføde som knopper, frø og blomster, men tar også insekter som bladlus, sikader og larver. Hannen synger helst om dagen eller på varme kvelder.

Sang

Vimeo video: Conocephalus dorsalis lokkesang

Conocephalus dorsalis lokkesang

Hannens lokkesang består av en vedvarende, raslende strofe som veksler mellom høy og lav intensitet med noen sekunders mellomrom: «RRRRRRRrrrrrrrrrRRRRRRRrrrrrrrrr». Sangen er svak og vanskelig å høre for mennesker.