Norsk kartlav
Rhizocarpon norvegicum
Norsk kartlav er en liten pionérart på skifer og jernrikt berg. Den tilhører de små, gule artene, og er ofte parasittisk på arter i familien Acarosporaceae når den er ung. Det parasittiske stadiet er imidlertid kort og uten spor på velutviklete eksemplarer. Arten er relativt vanlig i hele landet, men mest på soleksponert stein og berg i fjellet.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus består av spredtstilte til sammenvokste grupper av areoler, hvor hver gruppe sjelden blir mer enn 1 cm i diameter. Arten ofte parasittisk som ung og blir senere selvstendig. Hypothallus varierer fra tilsynelatende fraværende til ganske godt utviklet og er svart. Areolene blir opptil 1 mm i diameter, sterkt gule og matte. Areolene er enkeltstående eller sammenstilte. De er kantete til runde, flate til halvkuleformete og glatte eller svakt ru. Margen reagerer mørkt fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).
Apotheciene blir opptil 1 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate til svakt konvekse og med utydelig kant. Excipulumet er brunsvart i randen, lysere i indre del og blir rødt når K tilføres (K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er brunsvart og blir rødt når K tilsettes (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, mørkebrune og måler 9–15 × 6–7 µm.
Kjemi
Arten innholder rhizocarpsyre og ofte stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke eller blir oransje når PD tilføres, reagerer ikke eller blir gul når K tilføres og reagerer aldri når C tilføres (marg PD– eller PD+ oransje, K– eller K+ gul, C–).
Habitat
Norsk kartlav vokser på soleksponerte stein med få konkurrerende lav. Som ung er den ofte parasittisk på sprekklaver (Acarospora), Polysporina og ringlaver (Rinodina) og mest vanlig på rustsprekklav (A. sinopica). Den finnes hovedsakelig i fjellet og er mest vanlig på kalkrik skifer eller jernholdig stein, fra småstein på marken til store blokker.
Kommentar
Arten er hovedsakelig karakterisert ved et gult, lite, og som ungt parasittisk thallus, marg som reagerer mørkt fiolet med KI, og 1-septerte, små ascosporer. Den skiller seg fra rosettkartlav (R. effiguratum) og R. parvum (uten norsk navn), som deler disse kjennetegnene, i ulike morfologiske og vanligvis også i kjemiske karakterer. I felt kan den forveksles særlig med småkartlav (R. intermediellum), men den arten har 3-septerte til submuriforme ascosporer.
