Småkartlav
Rhizocarpon intermediellum
Småkartlav er en av de små, gule artene som vokser som parasitt på andre skorpelaver når den er ung. Den kan forbli parasittisk eller bli selvstendig ved å overta vertens thallus helt. Arten er relativt lite samlet, men synes å være en pionérart, ofte på litt kalkrikt eller jernrikt berg.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert, og blir opptil 2 cm i diameter. Småkartlav vokser som ung i thallus av ulike skorpelaver, kan senere bli selvstendig. Hypothallus er mer eller mindre utydelig og er svart. Areolene er opp til 0,7 mm i diameter, sterkt gule og matte. Areolene er sammenstilte eller delvis spredte, hovedsakelig kantete, flate til moderat konvekse og glatte eller litt ru. Margen reagerer mørkt fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).
Apotheciene blir opptil 0,5 mm i diameter er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate og med ganske tykk og vedvarende kant. Excipulumet er brunsvart i randen, er lysere i indre del og reagerer ikke når K tilføres eller blir svakt rødt (excipulum K– eller K+ svakt rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst til blekbrunt. Epihymeniet er brunt og reagerer rødt når K tilføres (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascoporer i hver ascus. Sporene er (1–) 3-septerte til submuriforme, mørkt grønnbrune, og måler 12–21 × 6–10 µm.
Kjemi
Arten inneholder rhizocarpsyre og noen ganger psoromsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke eller blir gul når PD tilføres og reagerer ikke når C tilføres (marg PD– eller PD+ gul, C–).
Habitat
Småkartlav er parasittisk, i det minste når den er ung, i thallus av gneislaver (Aspicilia), bønnelaver (Buellia), skivelaver (Lecidea), Polysporina, kartlaver (Rhizocarpon), og mønjelav (Tremolecia atrata). Arten vokser på mer eller mindre kalkrikt eller jernrikt berg i fjellet.
Kommentar
Arten er lite samlet i Norge, men er antagelig ikke sjelden. Andre norske gule, parasittiske kartlaver inneholder enten kun 1-septerete ascosporer (R. effiguratum, R. norvegicum, R. parvum, R. pusillum og R. santessonii) eller kun eumuriforme ascosporer (R. dinothetes og R. viridiatrum).
