Mønjekartlav Rhizocarpon santessonii Timdal

Thallus er oppsprukket til areolert og består av spredte til sammenvokste partier i thallus til verten mønjelav (Tremolecia atrata). Enkeltpartier er vanligvis opp til 5 mm i diameter. Hypothallus er utydelig eller manglende. Areolene blir opp til 0,5 mm i diameter, mellomgrå som unge, senere grågule, og alltid matte. Areolene er uregelmessig avrundede til kantete og flate til svakt konvekse. Margen reagerer ikke med KI (KI–).

Apotheciene blir opp til 0,7 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate eller etter hvert mer eller mindre konvekse og kantløse. Excipulumet er brunsvart og blir rødt med tilførsel av K (K+ rødt). Hypotheciet er brunt og reagerer ikke med tilførsel av K (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er brunsvart og blir rødt med tilførsel av K (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er 1-septerte, forblir fargeløse eller blir ujevnt brune etter hvert, og måler 12–15 × 6–8 µm.

Arten inneholder et ukjent blekt gult pigment i overbarken, som antageligvis er beslektet med rhizocarpsyre. Fargereaksjoner: Reagerer ikke på tilførsel av PD, K eller C (PD–, K–, C–).

Mønjekartlav vokser parastitisk i thallus til mønjelav (Tremolecia atrata), hovedsakelig på jernrik stein. Den finnes i barskogsregionen og i fjellet. Arten er sparsomt samlet og ganske sjelden. De fleste funn er gjort i gamle gruveområder.

Det grågule thallus, de 1-septerte, lenge fargeløse ascosporene, og den obligate parasittismen på mønjelav er diagnostisk. Den svært sjeldne R. parvum vokser også på denne verten, men skiller seg fra R. santessonii bl.a. ved å være sterkt gul (rhizocarpsyre), sterkt amyloid i margen (KI+ fiolett), og ved å ha jevnt mørkebrune ascosporer.