Andricus quercusradicis
En hunn av Andricus quercusradicis klekt fra vintergallen.
Andricus quercusradicis danner en gall i barken på eik, ved overgangen mellom stamme og rot, som ser ut som en trøffel eller kreftsvulst. Denne gallen kan ha en korkaktig konsistens, og består av mange titalls larvekammer. I Norge er arten registrert nord til Sogn.
Kjennetegn
Sommergallen dannes i stengelvevet på nyskudd, langs midtribben eller petiolen på eikebladet. Den er vanskelig å oppdage før man ser utgnagshull.
Den overvintrende vintergallen kjennetegnes som en relativt stor mørk utvekst ved basis av eikestammen.
Partenogenetisk hunn: Antennene består av 13 antenneledd, og er mørkebrune, men litt lysere i enden. Første leddet er litt tykkere, mens andreleddet er lite. Tredjeleddet er langt og rett. Hodet er mørkebrunt med flere lyse hår og svak mikroskulptur (coriaceous). Munnpalpene er lysebrune mens kjevene er mørkere. Mellomkroppen mørkebrun til svart. Striper av hår i lengderetningen sammen med notauliene. Midtfura strekker seg 1/4 forfra og bak mellom notauliene. Vingeskjellene (tegulae) er brune. To adskilte skutellgroper, og skutell med svakt mønster under de lange hårene. Mesopleuron er blank og mørk. Beina er lyst nøttebrune med noen mørkere felter. Vingene har mørke ribber og hår. Bakkroppen er nøttebrun med av og til svart første segment. Glatt og skinnende overflate, og tydelig adskilte segmenter. Lengde 4,2–5,3 mm.
Hunn: Antennene er guloransje med 14 antenneledd. Hodet og mellomkroppen er nøttebrune og har tre mørke striper på ryggsiden. Vingene med tydelige brune ribber og hår. Bakkroppen er lysere og tydelige skiller mellom segmentene. Spredt lys behåring over hele kroppen. Lengde 1,4–2,1 mm.
Hann: Ligner hunnen, men har en mørkere kropp. Antennene består av 15 antenneledd. Én glatt skutellgrop. Mesopleuron er glatt og skinnende med noe svak mikroskulptur. Lengde 1,2–1,4 mm.
Hunn av Andricus quercusradicis. Identifisert ved hjelp av DNA-strekkoding.
Hunn fra sommergall av Andricus quercusradicis. Identifisert ved hjelp av DNA-strekkoding.
Nyklekt partenogenetisk hunn av Andricus quercusradicis.
Vertsforhold
Sommergallen er liten og kryptisk og dannes i barken på nye skudd og langs midtribben eller petiolen på eikeblader. Vintergallen dannes nær rota hvor frisk bark er eksponert.
Utbredelse
Nordligste funnsted er Balestrand i Sogn.
Forvekslingsarter
Vintergallen er lett å kjenne igjen ved basis av eikestammen, gjerne på små trær. Sommergallen i stengel er vanskelig å finne uten utgnagshull og kan fort forveksles med en annen art. Det sikreste er å klekke dyr og analysere dem gjennom DNA-strekkoding.
Vintergall av Andricus quercusradicis fra Balestrand i Sogn og Fjordane.
Vintergall av Andricus quercusradicis fra Balestrand i Sogn og Fjordane.
Sommergaller av Andricus quercusradicis under bark på eik.
Utgnagshull fra sommergaller av Andricus quercusradicis.