Treporenebbkreps Alona quadrangularis har et ryggskjold som er høyest baktil. Den fins over hele landet og er relativt vanlig. Arten er sjelden ved lav pH og er karakterisert som moderat forsuringssensitiv.

Nøkkelkarakterer

Treporenebbkreps Alona quadrangularis minner om toporenebbkreps A. affinis og kan lett forveksles med denne. Det er imidlertid forskjeller i fasongen på ryggskjoldet hos de to artene. Mens toporenebbkreps har et avrundet utseende med høyeste punkt midt på dyret, vider ryggskjoldet hos treporenebbkreps seg ut slik at ryggskjoldet er høyest baktil. Treporenebbkreps har dessuten tre hodeporer i motsetning til toporenebbkreps som kun har to. En tredje karakter som kan brukes til å skille de to artene er at hos toporenebbkreps er piggen ved basis av bakkroppskloa besatt med fine børster. Disse mangler hos treporenebbkreps. Fargen kan variere fra lys gulbrun til mørk rødlig brun.

Hunn: Lengde 0,5–1,3 mm

Hann: Lengde 0,5–0,9 mm

Økologi og utbredelse

Treporenebbkreps er, liksom de øvrige artene innen slekten, en strandlevende skraper som er funnet i 3,5 % av lokalitetene. Med unntak av Telemark, Buskerud og Vestfold er den registrert i alle fylker. Funnene er gjort i både små pytter og i strandsonen til de store innsjøene og fordeler seg fra havnivå og opp til 1379 moh. Substratet kan være forskjellig og pH varierer mellom 4,6 og 7,9. Den er sjelden ved lav pH og det er kun gjort ett funn ved pH<5,0. Den er derfor karakterisert som moderat forsuringssensitiv. Flest funn er gjort ved pH 6,0–7,9. Selv om treporenebbkreps tolerer elektrolyttfattige lokaliteter (0,4 mS/m), er den mest vanlig i mer elektrolyttrike vannforekomster (>2,0 mS/m).

Forvekslingsarter