Acutifolia

Beskrivelse, kjennetegn

• skudd små, middelstore til store (spriketorvmose S. squarrosum)
• hodefarge grønn, grågrønn, gulgrønn, rød, gulbrun, brun, sj. oransjebrun
• stengel grågrønn, gulgrønn, grønn, rød eller brun, eller dominerende grønn med innslag av brunt eller rødt; seig og brekker ikke lett av hos de fleste artene
• stengelblad varierende trekantet, trekantet–tungeformede, tungeformede, rektangulære til spatelformede; oppoverrettede langs stengelen (med unntak av Squarrosa-artene); oftest noe kortere til tilnærmet jevnlange med greinbladene (glasstorvmose S. angermanicum med mye lengre stengelblad)
• greinblad ikke-rekkestilte til tydelig rekkestilte, eggformede, egg–lansettformede og elliptiske, oftest smalt tilspissede, unntaksvis avrundet/avkuttet og tydelig tannete

Det er bare i denne underslekta at en finner småvokste, entydig røde arter. Ingen arter i sekjsonen har hoder/greiner med tydelig oransje innslag. Arter som oftest eller ofte har helt grønne eller gulgrønne hoder, er: frynsetorvmose S. fimbriatum, grantorvmose S. girgensohnii, glasstorvmose S. angermanicum, fløyelstorvmorvmose S. molle, spriketorvmose S. squarrosum, tundratorvmose S. tundrae. Frynsetorvmose, grantorvmose, spriketorvmose og tundratorvmose kan ha hoder som er gulbrune til lysbrune, mens fjelltorvmose bare en sjelden gang (på Svalbard) kan ha hoder med svakt gulbrunt innslag. Glasstorvmose og fløyelstorvmose kan – særlig om høsten – ha hoder med tydelig rosa og rødfiolett farge. Følgende arter/underarter har hoder som vanligvis er dominerende rosa, røde, rødfiolette til rødbrune: tvaretorvmose S. russowii , litorvmose S. rubiginosum, lyngtorvmose S. quinquefarium , furutorvmose S. capillifolium, rødtorvmose S. rubellum , rosetorvmose S. warnstorfii, blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens, purpurtorvmose S. subfulvum subsp. purpureum. Lyngtorvmose, furutorvmose og litorvmose S. rubiginosum kan i skygge ha helt grønne hoder. Arter/underarter med normalt brune hoder omfatter rusttorvmose S. fuscum, polartorvmose S. arcticum, istorvmose S. concinnum, bruntorvmose S. subnitens subsp. ferrugineum, lapptorvmose S. subfulvum subsp. subfulvum og beitetorvmose S. teres. Frosttorvmose S. olafii, litorvmose og sylfidetorvmose S. venustum har hoder som oftest er rødbrune, men kan være tilnærmet rent brune.

Kjønnet status, cytologi

Sporefarge

Rusttorvmose Sphagnum fuscum, putetorvmose S. beothuk og fløyelstorvmose S. molle er de tre norske artene i seksjonen Acutifolia med klart brun  sporefarge, beitetorvmose S. teres med lysbrune sporer. Glasstorvmose S. angermanicum har gul sporemasse. De øvrige artene har gulbrun sporefarge som viser likhet med sporefargen hos sumptorvmose S. palustre og vortetorvmose S. papillosum i underslekt Sphagnum. Denne brunfargen er forskjellig fra den en finner i underslektene Cuspidata og Subsecunda. Samme sporefarge har en hos frosttorvmose S. olafii og polartorvmose S. arcticum på undersøkt materiale fra henholdsvis Grønland og Alaska. Blanktorvmose S. subnitens subsp. subnitens og lapptorvmose S. subfulvum subsp. subfulvum avviker noe ved å ha mer oransje islett i brunfargen. Sporefargen til sylfidetorvmose S. venustum er usikker.

Utbredelse

Tundratorvmose Sphagnum tundrae, frosttorvmose S. olafii, polartorvmose S. arcticum og istorvmose S. concinnum er bare funnet på Svalbard og ikke på fastlandet. Frynsetorvmose S. fimbriatum, grantorvmose S. girgensohnii, rosetorvmose S. warnstorfii og fjelltorvmose S. aongstroemii er funnet både på Svalbard og fastlandet, og spriketorvmose S. squarrosum og beitetorvmose S. teres i tillegg også på Jan Mayen.

Voksested

Morfologisk variasjon

Hos arter med dominerende brune eller røde hoder treffer en nå og da på genetiske varianter med helt grønne hoder, ofte i feltblanding med ordinært fargede skudd. Hos arter med normalt røde skudd/hoder er det i Norge funnet grønne varianter hos rødtorvmose Sphagnum rubellum, lyngtorvmose S. quinquefarium, rosetorvmose S. warnstorfii og blanktorvmose S. subnitens spp. subnitens. Rødtorvmose, furutorvmose S. capillifolium og lyngtorvmose opptrer også med lysbrune skudd/hoder. Blant de brune artene er rusttorvmose S. fuscum funnet med grønne hoder. På myr viser artene jevnt over liten fenoplastisk variasjon i forhold til «tørr-fuktig»-gradienten, men detaljstudier mangler. Det samme gjelder også innenfor «fattig–rik»-gradienten. Et gjennomgående trekk, f.eks. hos rødtorvmose S. rubellum og rosetorvmose S. warnstorfii, er mer tydelig rekkestilte greinblad i fast- og mykmatter enn i tuer. I forhold til «sol–skygge»-gradienten gir økt skygge – både på myr og fastmark – mer grønne til helt grønne hoder hos arter som normalt har eller kan ha dominerende røde, rødbrune eller brune hoder, og omvendt med økende lystilgang.

Taksonomi, nomenklatur