Veggvedveps Symmorphus allobrogus (Saussure, 1856)

Hos hunnen er hodet svart med en liten gul panneflekk og en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Munnskjoldet er svart med en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte. Mellomkroppen hos begge kjønn er langstrakt og svart. Framkroppen er middels grovt og tett punktert med punkter av noe varierende størrelse. Mellomkroppens øvre sideplate er svært fint punktert med noen få grove punkter. Behåringen på framkroppen består av korte hår av lik lengde. Bakkroppen hos hunnen har gule bånd langs bakkanten på første og andre ledd. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten og nokså fin punktur og ei utydelig lengdefåre langs midten. 

Hos hannen er munnskjoldet gult i midten med en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er lengre enn hos hunnen og har normale spisser. Beina hos begge kjønn er mørke med gult på knær, tarser og framleggenes overside. 

Lengde: hunn, 9–12 mm; hann, 8–11 mm.

Veggvedveps var tidligere utbredt over det meste av lavlandet både i Sør- og Nord-Norge. Arten ser ut til å ha gått sterkt tilbake i hele Norden. I dag er de fleste funnene begrenset til indre dalstrøk på Østlandet. Det finnes imidlertid nyere funn også fra Oslo by. Artens totalutbredelse strekker seg gjennom Mellom- og Nord-Europa og gjennom Russland og Sibir til Stillehavskysten. 

Veggvedveps finnes både i skogsmiljøer og i kulturlandskapet. Den bygger reir i insektutgnag i død ved, men ofte også i tømmervegger på gamle bygninger. Reiret består av enkeltceller som bygges i leire og et utgangshull som kamufleres med tygde små vedbiter slik som hos kongevedveps S. murarius. Den bruker ulike arter av bladbillelarver som byttedyr. Hver celle fôres med opptil 10 billelarver. Vepselarven overvintrer og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra slutten av mai til begynnelsen av august og besøker av og til blomster, som skjermplanter. Gullvepsen Chrysis fulgida er oppgitt som boparasitt (Paukkunen et al. 2015).