Gasellemurerveps er en liten murerveps med omfattende gule tegninger. Den er sjelden i Norge og begrenset utbredt langs kysten på Sør- og Østlandet. Arten benytter gjerne husbukkganger i tømmer eller panel til reirplass. Gasellemurerveps er vanskelig å skille fra sine nære slektninger.

Innhold

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (840.12 KB, JPG)

Hunn av gasellemurerveps Ancistrocerus gazella

Kjennetegn

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (1.59 MB, JPG)

Hann av gasellemurerveps Ancistrocerus gazella

Utbredelse

Gasellemurerveps var i lang tid ansett som forsvunnet fra Norge da det kun eksisterte gamle funn fra Oslo, Arendalsområdet og Setesdal. På 2000-tallet ble imidlertid arten gjenfunnet på Søndre Sandøy, Hvaler i Østfold og er siden funnet et par steder i Porsgrunn, samt ved Grimstad og Kristiansand. Arten er åpenbart sørlig og varmekjær og trolig begrenset til kystnære områder på Sør- og Østlandet i Norge. Ellers i Norden er den funnet i kystnære områder i Sør-Sverige, på Åland og i Danmark. Arten har gått tilbake i hele Nord-Europa i løpet av 1900-tallet, men dette er en av de vanligste murervepsene i Sør-Europa og rundt Middelhavet. Den er ellers utbredt i Midt-Østen, Nord-Afrika og på Kanariøyene. 

Levesett

Gasellemurerveps forekommer helst i kystnært, åpent kulturlandskap eller urbane strøk. Den kan anlegge boplasser i flere ulike miljøer som i insektutgnag i død ved og døde plantestengler, men i Norge er den særlig funnet i tilknytning til bygninger med små hulrom, for eksempel treverk som er angrepet av husbukk Hylotrupes bajulus, der den utnytter gangsystemet til husbukken. Skilleveggene mellom cellene i reiret mures av fin sand og leire. Den tar mest larver av mindre sommerfugler, som viklere, som mat til sine egne larver. De voksne er på vingene fra midten av juni til slutten av september, og den besøker gjerne blomster av skjermplanter, kurvplanter og av rosefamilien. Gullvepsen Chrysis vanlithi er oppgitt boparasitt hos gasellemurerveps (Paukkunen et al. 2015).

Hunn av Ancistrocerus gazella fra Porsgrunn i Telemark.

Forvekslingsarter

Slektene Ancistrocerus og Symmorphus er de eneste murervepsene med tverrlist ved basis av første ryggledd. Ancistrocerus-artene skiller seg fra Symmorphus-artene på den mer kompakte kroppsformen og at første ryggledd mangler en lengdefure i midten bak tverrlista.

Gasellemurerveps kan være vanskelig å skille fra nærstående arter, men hunnen karakteriseres av liten kroppsstørrelse, utbredte gule tegninger på mellomkroppen og kraftige gule bånd på de fire første ryggleddene. Andre bukledd, sett i profil, er helt flatt eller svakt konkavt, og rillene i tverrfåra på andre bukledd er ikke lengre i midten enn på sidene. Den ligner mest på flekket murerveps A. parietum, som har en tydelig innbuktning i tverrlista foran på første ryggledd hos begge kjønn og har gule tegninger på alle ryggledd hos hunnen. Hos flekket murerveps er dessuten det gule båndet på første ryggledd jevnt bredere mot sidene av leddet slik at det dannes en V-formet tegning. Hos gasellemurerveps er dette båndet jevnbredt på midten av ryggleddet. Hunnen hos gasellemurerveps har oftest en liten gul flekk på bakryggen (metanotum). Denne flekken mangler som oftest hos flekket murerveps. 

Hannen kan være vanskelig å skille fra andre arter med flatt andre bukledd, men skilles fra seksbåndet murerveps A. quadratus på at rillene i midten av tverrfåra på andre bukledd hos sistnevnte er lengre enn de på sidene. I tillegg har seksbåndet murerveps finpunktur mellom de grove punktene på første antenneledd hos begge kjønn. Hannen av gasellemurerveps har fire gule bånd på ryggleddene, mens flekket murerveps har seks gule bånd.