Dette er vår største draugmose, den er stor og mørkebrun med renneforma blad. Den norske utbredelsen er begrenset til oseanisk kysthei fra Rogaland til Møre og Romsdal.

Innhold

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (3.24 MB, JPG)

Fuktige skudd med karakteristisk nikkende "hoder".

Kjennetegn

Olivengrønne til brune skudd, 5–15 cm lange. Bladene er regelmessig vendt fremover, avlangt renneforma, dobbelt så lange som brede, og grunt toflika (til 1/8 del av lengden). Cellene er 14–16 × 18–25 µm, med store knuteforma trigoner, skilt med en kort vanlig cellevegg, og med glatt kutikula. 2–8 oljelegemer per celle. Arten er ikke kjent med grokorn. Særbu, periant avlangt sylindrisk, med lengdefolder i øvre del og sammensnørt, frynset munning. Sporofytter er ikke kjent hos oss.

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (1.42 MB, JPG)

Celler med store knuteforma trigoner.

Økologi

Praktdraugmose vokser typisk i boreal til lavalpin kysthei på råhumusjord over blokker og i kanten av sig, ofte sammen med karplanter som bjørneskjegg og rome, i skoggrenseområder mot snaufjellet. Den forekommer også ved fosser på lavere høydenivåer.

Utbredelse

Praktdraugmose forekommer spredt fra Rogaland til Møre og Romsdal, de største forekomstene finner vi i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ellers i Europa er den kjent fra Færøyene, de Britiske øyer og Tatrafjellene.

Av
Kristian Hassel
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (2.05 MB, JPG)

Oppstående skudd i fuktig hei med røsslyng.

Forvekslingsarter