Storlom
Gavia arctica
Storlommen er den største av de to lomartene som hekker i Norge. Dette individet er fotografert i hekkedrakten der den skiller seg fra smålom på den svarte strupeflekken og et dolkeformet nebb.
Storlommen er, sammen med smålommen, de eneste lomartene som hekker i Norge. Den er en art som er tilpasset livet i vann og beveger seg svært klumsete på land.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Storlommen gir et inntrykk av å være en langstrakt fugl som ligger lavt på vannet. Kjønnene er like. Den har et kraftig, spisst og dolkeformet svart nebb som peker rett frem (parallelt med vannflata) eller svakt oppadrettet. I sommerdrakt har den et grått hode og grå nakke med stor svartfiolett flekk på halsens fremside. Langs sidene av halsen har den svarte og hvite lengdestriper. Buken er hvit. På den svarte ryggen har den to par hvite felter med mørke tverrstriper. I vinterdrakt ser den helt annerledes ut med en mørk, nesten svart rygg, gråsvart hals og nakke og en hvit underside som strekker seg opp til haken. Ungfuglene ligner de voksne i vinterdrakt. En voksen storlom veier 2,5–3,5 kg.
Storlommens vinterdrakt kjennetegnes av en mørk, nesten svart rygg, gråsvart hals og nakke og en hvit underside som strekker seg opp til haken.
Biologi
Storlommen hekker ved ferskvann spredt over hele landet, i Sør-Norge helt overveiende i indre og høyereliggende strøk, men kan også hekke i lavlandet. I Nord-Norge er det vanlig at den hekker helt ut mot kysten. Den holder helst til ved større, vegetasjonsfrie og dype vatn med god sikt. Om vatnet den hekker ved er fisketomt, spiller mindre rolle, bare den kan hente føde i nærheten. Hvis den hekker ved kysten, kan den også hente næring i marine områder. Reiret er oftest bare en fordypning i bakken, men kan ha et sparsommelig underlag av vannplanter eller kvister. Reiret legges like ved vannkanten, gjerne på en liten holme. Den legger oftest 2 egg som ruges av begge foreldrene i 28–30 dager. Ungene forlater reiret rett etter klekking og passes på av foreldrene inntil de er flygedyktige etter 60–65 dager. De fores av begge foreldrene i denne perioden, og begynner ikke å fange fisk selv før de er 60–70 dager. Storlommen blir kjønnsmoden etter 2–3 år.
Storlommen tar vesentlig fisk, men kan også ta muslinger og krepsdyr. Fugler som hekker nær kysten kan oppsøke sjøen og fiske der.
Storlommen myter fra vinter- til sommerdrakt fra mars til mai. Sommerdrakta skiftes på seinhøsten og inkluderer også vingefjærene.
Utbredelse
Storlommen har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse, men hekker ikke på Grønland. I Norge hekker den over hele landet, men er mer knyttet til innlandet og store vatn enn smålommen.
Storlommen overvintrer i noen grad langs sørlige deler av kysten. De fleste trekker imidlertid sørover og overvintrer langs kysten av Nordsjøen og sørover til Frankrike og Nord-Spania.
Forvekslingsarter
I hekkeperioden kan storlommen kun forveksles med smålom, men skilles fra denne på de mørke tverrstripene på ryggen, samt en svart strupe og et dolkeformet nebb. I vinterdrakt har storlommen et overveiende svart-hvitt utseende, i motsetning til smålom som er mer brunfarget. Dette er særlig tydelig i nakke og hals der storlommen har et skarpt skille mellom den mørkegrå bakhalsen og nakken og den lyse framsiden av halsen. Hos smålommen er nakken brunere, og den har en mye hvitere hals. Storlom skilles fra islom og gulnebblom på størrelsen, samt det svart-hvite inntrykket den gir i vinterdrakt.
Kilder
Cramp S og Simmons KEL (1977). Handbook of the birds of Europe the Middle East and North Africa. Volume I. Ostrich to ducks. Oxford University Press. 722s.
Gjershaug JO, Thingstad PG, Eldøy S og Byrkjeland S. (1994). Norsk fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu. 552 s.
Lorentsen, SH. (2006). Storlom Gavia arctica. I T Svorkmo-Lundberg, V Bakken, M Helberg, K Mork, JE Røer og S Sæbø (Red.), Norsk vinterfuglatlas. Fuglenes utbredelse, bestandsstørrelse og økologi vinterstid (s. 122-123). Norsk ornitologisk forening, Trondheim.