Utseendemessig er denne myrskogsarten mest lik sumptorvmose, men hodene er uten rosabrunlig farge. Utbredelsen strekker seg også mer mot innlandet og opp i høyden.

Innhold

Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (1.95 MB, PNG)

Beskrivelse, kjennetegn

Skudd store, løst til tett sammenstilte i matter og puter. Hoder varierende grønne, gulgrønne, gulbrune til lysbrune, noe hvelvede, noe til tydelig 5-delte. Toppknopp synlig, omgitt av snarlike, smalt eggformede innergreiner. Mellom- og yttergreiner tykt sylindriske, ± rette, butte til tydelig tilspissede. Greinknipper løst sammenstilte, med 2 utstående og oftest 2–3 jevnlange, spede, stengeltilliggende hengegreiner. Utstående greiner sylindriske, smalt tilspissede. Greinblad ikke-rekkestilte, tett taklagte til noe utsperrede, smalt eggformede. Stengel mørkbrun. Stengelblad langstrakt rekangulære; bladspiss bredt avrundet og småfrynset. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.

Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (150.52 KB, PNG)
Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (458.69 KB, PNG)
Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (432.58 KB, PNG)

Morfologisk variasjon

Matter på skyggefulle voksesteder i myrskog med oftest grønne til gulgrønne hoder; på mer soleksponerte voksesteder i høye fastmatter og lave tuer i åpen myrkant oftest gulbrune til noen ganger ensfarget lysbrune.

Voksested

Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant, myrskog. Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. FaS: (Blåbærfuktskog). (Småbregnefuktskog). (Intermediært fuktberg).

Utbredelse

Gruppe: Moderat nordlig/nordøstlig. Fastlandet: (BoNe), SøBo→NoBo, (LaAl, ArKrTu→ SøArTu); (StOs→)KlOs→SvOs, OsKo, SvKo. Sjelden Øs og Vf, BoNe/Os-Ko. Sjelden på Sørlandet. Spredd på Vestlandet til ytre Trøndelag i BoNe/ StOs. Nordgrense Fi: Gamvik, NoBo/SvOs og Vardø, SøArTu/OsKo. Vanlig på Finnmarksvidda, NoBo/SvKo.

Kommentarer

Allopolyploid art, men foreldreartene så langt ikke påvist. I britisk moselitteratur ofte skilt ut som en varietet under sumptorvmose Sphagnum palustre, men de to taksonene er morfologisk godt skilte i Skandinavia, og enzymanalyser (Krzakowa et al. 1995) og molekylærgenetiske resultater (Karlin et al. 2010a) støtter klart opp om at de to er gode arter. Nå og da opptrer de to artene i intime blandinger i felt, og er da lett å holde adskilt.

Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (59.63 KB, PNG)
Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (93.47 KB, PNG)

Forvekslingsarter

Sumptorvmose S. palustre: Oftest mer storvokst enn kratt-torvmose. Den sentrale delen av hodet med innergreiner mer tydelig hvelvet adskilt fra ytre hodedeler. Innergreiner mer bredt eggformede. Hoder ofte med rosa eller rødbrun farge.

Vortetorvmose S. papillosum: Skudd/ hodebygning- og farge kan ligne. Men hoder mindre tydelig 5-delte, oftest med buttere yttergreiner. Greinblad på utstående greiner under hodet mer tydelig utsperrede (ofte > 45°).

S. divinum: Skudd med grønne hoder i åpen myrkant og myrskog kan være problematisk å skille fra kratt-torvmose. Ulik gjennom stengel med rødbrun (ikke rent brun) farge (fjern greinknipper og se mot lyset med lupe!). Sikker bestemmelse krever noen ganger mikroskopiske studier av greinbladtverrsnitt.

Gull-torvmose S. affine: Normalt spedere skudd med mindre hoder og mer slanke hodegreiner og utstående greiner. Grein- og stengelblad med bredere form. Sikker bestemmelse krever noen ganger mikroskopstudier av greinblad.

Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (1.92 MB, PNG)

Kratt-torvmose Sphagnum centrale (ce) sammen med klubbetorvmose S. angustifolium (an), sumptorvmose S. palustre (pa), tvaretorvmose S. russowi (ru) og S. divinum (di).

Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (13.78 KB, PNG)
Av
Kjell Ivar Flatberg
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet
Last ned (9.09 KB, PNG)