Eitermaur er mellomstore, rødlige maur med ruglete framkropp og blank bakkropp. Alle arter har stikkebrodd som kan gjennomtrenge tynn menneskehud og gi en sviende smerte, noe som er bakgrunnen for navnet (eiter = sviende væske fra dyr). Slekten er begrenset til nordlige tempererte områder og omfatter 200 arter på verdensbasis. I Nord-Europa finnes i overkant av 20 arter hvorav minst 12 hittil er påvist i Norge (Myrmica lonae bør trolig betraktes som en form av Myrmica sabuleti, og Myrmica microrubra kan anses som en form av Myrmica rubra).

Eitermaur (Myrmica) omfatter flere vanlige arter som i hovedsak lever i bakken, og gjerne i mose, på åpen mark. Noen arter liker seg i torvmoser på myr, mens andre lever i tørr sandjord. Skogeitermaur Myrmica ruginodis, som kanskje er den aller vanligste arten, lever i skog og kan danne kolonier i morken ved. Koloniene inneholder som regel fra 100 til 2000 arbeidere og en eller flere dronninger. En av artene er sosialparasittisk (Myrmica karavajevi) hos myreitermaur Myrmica scabrinodis, mens hos hageeitermaur Myrmica rubra finnes en mikroform (microrubra) som ansees som en art i dannelsesfase (nascent species). De ulike artene er stort sett ganske greie å artsbestemme og formen på antenneskaftets basis og formen på petiolen er ofte særpreget for de enkelte artene.