Myrsauemaur lever utelukkende på torvmyrer i lavlandet der den danner kolonier inni mosemattene. Arten kjennes fra andre sauemaur på den helsvarte og blanke bakkroppen. I Norge er den relativt vanlig i myrområder i Østfold og Hedmark, men er trolig noe oversett.

Kjennetegn

Myrsauemaur Formica picea er enkel å kjenne igjen på den glinsende blanksvarte kroppen. Den nedliggende behåringen er svært spredt, men den har likevel ganske omfattende utstående behåring. Blant sauemaurene Formica sg.Serviformica er den alene om å ha et par utstående hår under hodet. Arbeiderne har relativt lang utstående behåring på mellomkroppens overside. Petiolen mangler innskjæring i overkant. Dronningen ligner arbeiderne i behåring og mangler innskjæring i petiolen. Den har påfallende spredt nedliggende behåring på hodet og T1 og minst tre hår på undersiden av mellomlåret.

Hannen er karakteristisk ved at den har mørke lår og tett oppstående behåring på mellomkroppen. Mellomlårene har flere utstående hår på undersiden og petiolen har svært lange utstående hår langs hele kanten. Den har påfallende lang og spredt nedliggende behåring på bakkroppen.

Lengde: arbeider, 4–6 mm; dronning, 8–9 mm; hann, 7,5–8,5 mm.

Utbredelse

Myrsauemaur forekommer i østre deler av Fennoskandia, Danmark, Storbritannia, Mellom-Europa, samt fjellområder i Sør-Europa. En lignende form, som finnes på tørr mark, er kjent østover til Japan men artsstatus på denne er noe usikker.

I Norge er arten østlig og er funnet i flere myrområder i Østfold og Hedmark, samt i Pasvik i Finnmark. Arten ble først funnet i Norge ved Elverum i Hedmark av Collingwood (1963).

Levesett

Myrsauemaur forekommer i Norge utelukkende på myr i lavlandet. Den danner underjordiske kolonier inne i gressrøtter eller mose, ofte i torvmoser (Sphagnum) eller bjørnemoser (Polytrichum). Små ansamlinger av dødt plantemateriale ligger som regel i tilknytning til koloniene. Koloniene er ofte relativt små med en eller flere dronninger og noen hundre arbeidere. Av og til ligger flere kolonier inntil hverandre.

Arten lever trolig hovedsakelig som predator på små invertebrater. Svermingen skjer normalt en gang i løpet av august eller september.

Myrsauemaur er en nøkkelart for maursamfunn på myr gjennom sin rolle som temporær vert for mange andre maurarter som uralmaur Formica uralensis og flere arter av heimaur Formica sg. Coptoformica.

Vimeo video: Formica picea

Myrsauemaur Formica picea i torvmose (Sphagnum). Linåsmyra, Magnor iHedmark. 5. august 2014.

Forvekslingsarter

Arbeidere av myrsauemaur kan forveksles med andre sauemaur, men ligner mest på fjellsauemaur Formica gagatoides. Disse to artene har imidlertid ikke overlappende habitat eller utbredelse i Norge. Myrsauemaur er noe mer glinsende (mindre behåret) enn fjellsauemaur og mangler en tydelig kløft i petiolen hos både arbeidere og dronninger. Arbeidere hos svart sauemaur F. fusca og nordlig sauemaur F. lemani har tydelig tettere behåring på bakroppen.

Dronninger hos myrsauemaur kan lett forveksles med de hos nordlig sauemaur og svart sauemaur som kan finnes i samme habitat. Myrsauemaur har imidlertid tydelig mer spredt behåring på hodet og T1 enn begge disse artene. Dronningen hos svart sauemaur har dessuten høyst ett hår på undersiden av mellomlåret, mens myrsauemaur har minst tre.

Hannen til myrsauemaur er karakteristisk med sine mørke lår og påfallende tett oppstående behåring på mellomkroppen. Den ligner ellers andre hanner av sauemaur, men kan skilles på at petiolen har lengre hår rundt kanten enn hos alle nærstående arter. Dessuten har undersiden av mellomlåret flere utstående hår (ingen hos fjellsauemaur) og bakkroppen er skinnende med spredt behåring som hos fjellsauemaur. Nordlig sauemaur har mer matt mikroskulptur og tett behåring på bakkroppen.