Jordstokkmaur
Camponotus ligniperda
Dronning av jordstokkmaur Camponotus ligniperda.
Jordstokkmaur lever vel så gjerne nede i jorda på soleksponert mark som i morken ved. Arten skilles fra skogstokkmaur blant annet på at den har mer spredt og lengre nedliggende behåring på første ryggledd. Den er varmekjær og har en noe mer sørlig utbredelse i Norge enn skogstokkmaur.
Kjennetegn
Arbeider (minor) av jordstokkmaur Camponotus ligniperda.
Hann av jordstokkmaur Camponotus ligniperda.
Jordstokkmaur Camponotus ligniperda karakteriseres av spredt nedliggende behåring på bakkroppen og utbredt rød farge ved basis av første ryggledd (T1). Arbeiderne av jordstokkmaur er brunsvarte på hodet og bakkroppen, mens mellomkroppen er lysere eller mørkere rødlig i fargen. Fremre halvdel av første ryggledd, samt lårene er også rødlige. Behåringen på bakkroppen består av lange spredte utstående hår, samt relativt lang og spredt nedliggende behåring. Mikrochagrineringen er relativt svak slik at arten virker nokså blank.
Arbeiderne forekommer i to størrelser; soldater med store brede hoder og normale arbeidere med små og smale hoder.
Dronningen ligner arbeiderne men er mørkere på mellomkroppen og rødlig på sidene.
Hannen er brunsvart og svært spredt behåret. Den utstående behåringen kan mangle helt på første ryggledd. Den har relativt mørke vinger.
Lengde: arbeider, 6–14 mm; dronning, 16–18 mm; hann, 8–12 mm.
Utbredelse
Jordstokkmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia gjennom Mellom-Europa til Spania, Italia og Hellas. I sør er den begrenset til høyereliggende områder. Videre østover finnes den til Kaukasus og Uralfjellene.
Arten er vanlig i Sør-Norge på soleksponerte lokaliteter i lavlandet. Arten ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Bol av jordstokkmaur Camponotus ligniperda. Hellåsen, Porsgrunn i Telemark.
Jordstokkmaur er en varmekjær art som i Norge er mest vanlig i sørvendte bakker og kantsoner mot skog i lavlandet sør i landet. Koloniene anlegges ofte i jorda under steiner gjerne i tilknytning til morkne trerøtter, men av og til også i bergsprekker eller morken ved av stubber og stokker som ligger soleksponert.
Koloniene består av fra noen hundre til flere tusen arbeidere og noen dronninger (oligogyn), alt etter hvor gammel kolonien er. Kjønnsdyr produseres etter 6 til 10 år. Disse klekkes på ettersommeren og overvintrer i bolet der de bidrar i arbeidet inntil de svermer i løpet av påfølgende forsommer.
Arten spiser gjerne honningdugg fra bladlus eller tresaft fra skadete trær. Soldater tar også små og myke invertebrater, og de forsvarer bolet mot potensielle inntrengere som skogmaur Formica.
Svermingen skjer normalt en gang fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Det er kjent at arten kan hybridisere med skogstokkmaur C. herculeanus.
Forvekslingsarter
Jordstokkmaur er svært vanskelig å skille fra skogstokkmaur Camponotus herculeanus. I felt virker ofte jordstokkmaur litt mer blank, litt lysere og raskere med lengre bein. Arbeidere og dronninger av jordstokkmaur skilles på at utbredelsen til den røde tegningen på første ryggledd strekker seg noe lengre bakover på leddet, mens den hos skogstokkmaur er begrenset til basis, dvs. den loddrette flaten som vender mot petiolen. Den nedliggende behåringen på bakkroppen hos jordstokkmaur er relativt lang og spredt, mens den hos skogstokkmaur er kort og tett. Mikrochagrineringen på bakkroppen hos jordstokkmaur er svakere slik at arten virker blankere enn skogstokkmaur.
Vær oppmerksom på at små arbeidere med smale hoder kan minne om store arter av skogmaur Formica både i kroppsform og størrelse. Hos stokkmaur er imidlertid mellomkroppens rygg mer jevnt rundet i profil og antennefestene sitter et stykke over munnskjoldet.
Hannene av de to artene er svært vanskelige å skille fra hverandre, men jordstokkmaur har mer spredt utstående behåring som kan mangle helt på de to første bakkroppsleddene, samt noe mørkere vinger.
Hanner av stokkmaur kan for øvrig ligne hanner av skogmaur, men har et lengre ansikt og antenner som er festet over munnskjoldet.
