Gjestemaur
Formicoxenus nitidulus
Dronning av gjestemaur Formicoxenus nitidulus.
Gjestemaur har små samfunn i tuene til skogmaur og lever i nært samspill med disse. De tar mat eller blir matet av sine verter, men utgjør trolig en minimal byrde som gjester i maurtua. Arten kan gjenkjennes på sin blankpolerte, nesten hårløse kropp, som er på størrelse med en smalmaur. I Norge er arten vanlig alle steder der det er bra bestander av skogmaur.
Kjennetegn
Arbeider av gjestemaur Formicoxenus nitidulus.
Dronning av gjestemaur Formicoxenus nitidulus.
Hann av gjestemaur Formicoxenus nitidulus.
Gjestemaur Formicoxenus nitidulus er enkle å kjenne igjen på den blanke kroppen og den reduserte kroppsbehåringen. Den har en lang pigg (parasittagg) på undersiden av postpetiolen. Arbeiderne er blanke og glinsende rødbrune og på størrelse med en smalmaur Leptothorax. Antennene har 11 ledd og nokså tydelig avgrenset treleddet klubbe. Munnskjoldet er noe opphøyd foran i midten. Kroppen har svært kort og spredt utstående behåring. Dronningene ligner ofte arbeiderne og kan mangle vinger (ergatoide). Disse skilles på at de har punktøyne, noe arbeiderne mangler. Det finnes også normale dronninger med vinger og bred mellomkropp.
Hannene er alltid vingeløse og ligner arbeiderne, men er noe lysere i fargen, har lengre antenner med 12 ledd og svakt avgrenset klubbe med fire ledd, en rundere hodeform, og butt bakende med relativt små hannlige kjønnsorganer.
Lengde: arbeider, 2,5–3 mm; dronning, 3–3,5 mm; hann, 2,5–3 mm.
Utbredelse
Gjestemaur er utbredt fra Skandinavia og Storbritannia og sørover til nord i Spania og Italia. Utbredelsen strekker seg videre østover hele veien gjennom Kaukasus og sørlige deler av Sibir til Stillehavskysten.
I Norge er den funnet i hele landet unntatt i fjellet. Arten ble første gang rapportert fra Norge av Sparre Schneider (1909) etter flere funn i Nord-Norge.
Levesett
Gjestemaur danner sine samfunn i tuer av tuemaur Formica s. str., men av og til også hos heimaur Coptoformica. Arten ser ikke ut til å ha preferanser for enkelte tuemaurarter, men finnes ofte i tuer som er bygd over stubber, kvister eller røtter. I Norge er den vanlig hos alle arter i Formica rufa-gruppen. Den er også kjent fra håret heimaur Formica exsecta hos oss.
Samfunnene er små med opptil 150 arbeidere og ei funksjonell dronning (monogyn), samt ofte flere ufruktbare dronninger uten vinger (ergatoide). Hannene er også uten vinger og paringen foregår i vertstua før de nye dronningene svermer i løpet av juli og august.
Gjestemaur spiser sekret som vertsmaurene mater hverandre med. Muligens blir de også matet av sine verter. Trolig er de også i stand til å finne mat på egen hånd da gjestemaursamfunn en sjelden gang er funnet utenom maurtuer.
Forvekslingsarter
Gjestemaur kan ikke forveksles med noen annen maur hos oss. Den speilblanke kroppen skiller den også i felt fra andre maur på samme størrelse.
Håret smalmaur Leptothorax acervorum er svært vanlig i skogen og kan også finnes inntil skogmaurtuer, men denne gir et matt inntrykk i felt på grunn av den rynkete skulpturen på hodet og mellomkroppen.
Gjestemaur har en svært lang parasittagg på undersiden av postpetiolen og kan slik sett minne om andre parasittiske maurarter.
