Senhøstlibelle
Sympetrum striolatum
-
- Lisens
- CC BY-SA 3.0
- Opphav
- Göran Liljeberg
- Opphav
- Hallvard Elven
- Utgiver
- Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Senhøstlibelle er en seintflyvende høstlibelle hvor hannen blir dypt rød. Den kan være vanskelig å skille fra andre røde arter. Hos oss forekommer to underarter som av og til regnes som separate arter: ssp. striolatum og ssp. nigrescens.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Hann av senhøstlibelle Sympetrum striolatum. Arten er svært lik sørhøstlibelle S. vulgatum, men brystets sidetegninger er noe mer kontrastrike. Den nederste delen av de lyse diagonalbåndene gir et hvitvokset inntrykk.
Hunn av senhøstlibelle Sympetrum striolatum. Hos den vestlige underarten ssp. nigrescens (bildet) fortsetter den svarte pannetegningen et stykke ned langs siden av pannen. Hos den østlige underarten ssp. striolatum stopper den i overkant.
To hunner av senhøstlibelle Sympetrum striolatum. Hunnen har brunoransje fargetegninger men kan som hannen rødme med alderen.
Kroppslengde 39–43 mm, vingespenn 56–64 mm.
Kjennetegn
Hunner og unge hanner av senhøstlibelle er gulbrune med svarte tegninger. Hannen får med alderen kraftig rød bakkropp. Også hunnen kan bli rødere med alderen. Brystet er vanligvis mørkt med to brede, lyse diagonalbånd på hver side. Vingene kan være gule innerst ved basis. Beina er svarte med gule lengdestriper. Senhøstlibelle opptrer i to underarter som av enkelte anses å være separate arter: ssp. striolatum og ssp. nigrescens. Underartene skilles først og fremst på den svarte tegningen mellom pannen og øynene. Hos ssp. nigrescens forsetter tegningen et stykke ned langs siden av pannen, mens hos nominatformen stopper den i pannens overkant.
Forvekslingsarter
Senhøstlibelle kan skilles fra svarthøstlibelle S. danae og blodhøstlibelle S. sanguineum ved at beina har lyse lengdestriper, og fra gulvingehøstlibelle S. flaveolum ved at bakvingen har mindre gult ved basis. Arten ligner rødårehøstlibelle Sympetrum fonscolombii, men hos denne er undersiden av øynene blå, og de kraftigste vingeribbene er påfallende røde eller gule. Arten er meget lik sørhøstlibelle S. vulgatum, men kan skilles fra denne på følgende trekk. Brystet har oftest noe mer kontrastrike sidetegninger bestående av to lyse diagonalbånd med nesten kritthvit nedre del, mot mørk bakgrunn. Hos sørhøstlibelle har særlig hanner og eldre individer mørkere diagonalbånd som står i mindre kontrast til fargen rundt. Nominatformen av senhøstlibelle kan skilles fra sørhøstlibelle på at den svarte pannetegningen ikke strekker seg ned langs pannens side men stopper i pannens overkant. Underarten ssp. nigrescens kan ikke skilles fra sørhøstlibelle på dette trekket. Artene kan imidlertid også skilles på genitaliene. De relevante karakterene sitter på undersiden av bakkroppsledd 2 hos hannen og bakkroppsledd 8 hos hunnen, og betraktes best fra siden. Hannene skilles ved at kroken på hamulus er slank hos senhøstlibelle, mens den er tydelig bredere hos sørhøstlibelle. Hunnene skilles ved at eggleggeren i høyden er svakt utstikkende fra bakkroppens underside hos senhøstlibelle, mens tuppen danner en utstående tapp som står omtrent vinkelrett ut fra kroppen hos sørhøstlibelle.
Totalutbredelse
Hann av senhøstlibelle Sympetrum striolatum.
Arten er vanlig i hele Europa bortsett fra nord i Skandinavia. Den finnes østover mot Sibir og Japan, og dessuten i Nord-Afrika.
Utbredelse i Norge
Arten finnes på Østlandet nord til søndre Hedmark, og langs kysten i hele Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Nominatformen ssp. striolatum forekommer primært øst for Oslofjorden, mens underarten ssp. nigrescens overtar på vestsiden av Oslofjorden og videre vestover og nordover langs kysten. De to underartene overlapper langs vestkysten av Oslofjorden.
Levested og økologi
Arten finnes i en rekke ulike vannmiljø. Den foretrekker rene dammer og innsjøer, gjerne på lokaliteter med vekslende bredder av vegetasjon og berg. Nymfen blir 15–18 mm. Utviklingen tar ett år.
Flyvetid
Slutten av juni til oktober, med tyngdepunkt i slutten av august.
-
Senhøstlibelle Sympetrum striolatum
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Gunnar O. Nilsen
- Utgiver
- Pegon Film
- Rediger (Krever innlogging)
Video av senhøstlibelle Sympetrum striolatum, hann.
Referanser
Merrit, R. & Vick, G. S. 1983. Is Sympetrum nigrescens Lucas a good species? J. Brit. Dragonfly Soc. 1: 7-8.
Hämäläinen, M. 1985. Note on "nigrescens-like" specimens of Sympetrum striolatum (Odonata, Libellulidae) in the Aland Islands. — Notulae Entomologicae 65:68.