Blodhøstlibelle
Sympetrum sanguineum
Blodhøstlibelle er en av flere arter hvor de kjønnsmodne hannene blir blodrøde. Arten forekommer på Østlandet og langs Sørlandskysten.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kjennetegn
Blodhøstlibelle er en liten libelle. Hunner og unge hanner er gulbrune med svarte tegninger. Brystets sider er svarte med brede, gule felter. Hannene får med alderen blodrød bakkropp og rødlig bryst og hode. Også hunnene kan bli mer rødlige med alderen. Vingene kan være gule innerst ved basis. Beina er helsvarte.
Forvekslingsarter
Blodhøstlibelle likner flere av de øvrige artene i slekta, men kan skilles fra disse på de helsvarte beina (hos de øvrige artene har leggene en lys lengdestripe). Den deler dette trekket med svarthøstlibelle S. danae, men hos denne består brystets sidetegninger av to smale gule diagonalbånd med tre gule flekker imellom. Svarthøstlibelle blir aldri rødlig, mens (særlig) hannen hos blodhøstlibelle blir kraftig rød.
Totalutbredelse
Arten har en sørlig utbredelse i Europa. Nordgrensen går gjennom de sørlige delene av Skandinavia og England samt Irland. Videre finnes arten østover gjennom Russland, og sørover til de nordlige delene av Afrika.
Utbredelse i Norge
Arten finnes på Østlandet nord til Hamar og langs Sørlandskysten til Vest-Agder. Den er også fra og med 2015 påvist i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag. Størst funnfrekvens i Akershus og Østfold.
Levested og økologi
Arten finnes ved vegetasjonsrike, næringsrike dammer, vann og innsjøer, helst der bunnen delvis tørrlegges i løpet av ettersommeren. Nymfen blir 15–17 mm. Utviklingen tar ett år.
Flyvetid
Midten av juni og ut september, med tyngdepunkt i august.