1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Libeller Anisoptera
  4. Speidelibeller Libellulidae
  5. Leucorrhinia

Gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis (Charpentier, 1825)

Forrige Opp Neste

Gulflekktorvlibelle er en mørk libelle med hvitt fjes og en karakteristisk sitrongul flekk på bakkroppen. Den er kjent fra Østlandet og langs kysten til Hordaland. Arten er fredet.

Størrelse

Gulflekktorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis. Den gule flekken på det syvende bakkroppsleddet er karakteristisk for arten.

Gulflekktorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hunn av gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis. Bakkroppen kan ha mer eller mindre tydelige brune til gule flekker på ledd 1-6, men den gule flekken på ledd 7 er som regel alltid lysere enn de øvrige.

Kroppslengde 38–45 mm, vingespenn 60–68 mm.

Kjennetegn

Gulflekktorvlibelle er en liten libelle, men den største av torvlibellene (Leucorrhinia). Modne hanner er svarte med store, mørkerøde flekker på brystet og bakkroppen. Hos hunner og unge hanner er flekkene gule. Flekken på det 7. bakkroppsleddet er sitrongul hos begge kjønn og står i kontrast til de øvrige ryggflekkene. Ansiktet og overleppa er hvite. Vingene har mørkebrune vingemerker, en svart trekantflekk ved basis av bakvingen, og kan ha en spinkel svart flekk ved basis av framvingen. Analvedhengene er svarte.

Forvekslingsarter

Slekten kjennes igjen på den beskjedne størrelsen, det hvite ansiktet og den svarte flekken ved basis av bakvingen. Kjønnsmodne hanner av gulflekktorvlibelle er lette å identifisere på den gule flekken på 7. bakkroppssegment som står i skarp kontrast til de øvrige røde flekkene. Også hos hunner og unge hanner er denne flekken som regel tydelig lysere gul enn de øvrige. Individer med liten kontrast mellom flekkene kan særlig forveksles med østtorvlibelle L. rubicunda, men arten er noe grovere bygget, og ryggflekkene er større og har en litt annen fasong (ikke våpenskjoldformede, men med en innsnevring i bakre del). Arten kan skilles fra småtorvlibelle L. dubia ved at den er tydelig større og grovere bygget, har større ryggflekker, og ved at framvingen kun har ubetydelige svarte tegninger ved basis. Den skilles fra vannliljetorvlibelle L. caudalis og gråtorvlibelle L. albifrons på de svarte analvedhengene (de to øvrige har hvite).

Østtorvlibelle.
Østtorvlibelle Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758)
Småtorvlibelle.
Småtorvlibelle Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1825)
Vannliljetorvlibelle.
Vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis (Charpentier, 1840)
Gråtorvlibelle.
Gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1839)

Totalutbredelse

Gulflekktorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis. Hannen poserer ofte med bakkroppen rett opp og den sitrongule flekken godt synlig.

Arten finnes i nordre del av Europa og østover innover i Russland. Kun få og små områder i Sør-Europa.

Utbredelse i Norge

Arten er kjent fra det sentrale Østlandet (nordligst i Hedmark) og sørover langs kysten til Vest-Agder. Et par funn i Hordaland. Arten er fredet.

Levested og økologi

Arten trives i solrike mesotrofe skogs- og myrtjern samt noen ganger i eutrofe lavlandsvann. Karakteristisk for lokalitetene er en godt utviklet flytebladvegetasjon, helst av vanlig tjønnaks (Pontamogeton natans). Ynglelokalitetene er ofte vann med kantvegetasjon av skog og busker. Nymfen blir 18–24 mm. Utviklingen er 2–3 årlig.

Flyvetid

Slutten av mai til juli, med tyngdepunkt i slutten av juni.