1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Libeller Anisoptera
  4. Speidelibeller Libellulidae
  5. Leucorrhinia

Småtorvlibelle Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1825)

Forrige Opp Neste

Småtorvlibelle er en liten, mørk libelle med hvitt fjes som foretrekker sure vann og tjern. Den er vanlig i hele landet.

Størrelse

Småtorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av småtorvlibelle Leucorrhinia dubia. Arten er den minste av våre torvlibeller. Hannen kan skilles fra lignende arter blant annet på at framvingekanten er mørk i indre halvdel og lys i ytre.

Småtorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hunn av småtorvlibelle Leucorrhinia dubia. Hunnen ligner hunnene hos østtorvlibelle L. rubicunda og gulflekktorvlibelle L. pectoralis, men kan blant annet skilles på slankere kroppsbygning og spinklere flekker på bakkroppen.

Kroppslengde 34–39 mm, vingespenn 52–58 mm.

Kjennetegn

Småtorvlibelle er den minste av torvlibellene (Leucorrhinia). Modne hanner er svarte med mørkerøde flekker på brystet og bakkroppen. Hos hunner og unge hanner er flekkene gule. Ansiktet og overleppa er hvite. Vingene har mørkebrune (sjeldnere rødlige) vingemerker, en svart trekantflekk ved basis av bakvingen og en mindre svart flekk ved basis av framvingen. Analvedhengene er svarte.

Forvekslingsarter

Slekten kjennes igjen på den beskjedne størrelsen, det hvite ansiktet og den svarte flekken ved basis av bakvingen. Småtorvlibelle kan skilles fra vannliljetorvlibelle L. caudalis og gråtorvlibelle L. albifrons på de svarte analvedhengene (de to øvrige har hvite), og på hannens røde flekker. Arten ligner gulflekktorvlibelle L. pectoralis og særlig østtorvlibelle L. rubicunda, men kan skilles fra disse ved at kroppen er mindre og slankere, og at ryggflekkene er mindre. Vingemerket er vanligvis mindre rødlig enn hos østtorvlibelle, men dette er ikke en stabil karakter. Framvingekanten sett forfra er mørk i indre del (ca. ut til vingenoden) og lys i ytre, mens østtorvlibelle har lys framkant hele veien. Den lyse flekken på det 7. bakkroppsleddet er ikke påfallende lysere enn de øvrige. Hos gulflekktorvlibelle er denne flekken svovelgul mens de øvrige flekkene varierer fra gule til mørkerøde. Framvingen har en liten trekantet svart flekk ved basis. Hos de to øvrige artene er denne flekken dårlig utviklet.

Vannliljetorvlibelle.
Vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis (Charpentier, 1840)
Gråtorvlibelle.
Gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1839)
Gulflekktorvlibelle.
Gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis (Charpentier, 1825)
Østtorvlibelle.
Østtorvlibelle Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758)

Totalutbredelse

Småtorvlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Nyklekte individer av småtorvlibelle Leucorrhinia dubia. Vingene holdes samlet over kroppen mens de blåses opp. Etter at de har tørket en stund legges de ned i den normale hvilestillingen som er vinkelrett ut fra kroppen.

Arten er utbredt i Nord- og Mellom-Europa, og videre østover i Russland. Det finnes spredte forekomster sørover og i de vestligste delene av Europa.

Utbredelse i Norge

Arten er vanlig over hele landet.

Levested og økologi

Arten foretrekker små sure myr- og skogstjern (pH 4–5). Ynglelokalitetene er ofte tjern hvor det vokser starr og torvmoser i kanten. Nymfen blir 19–22 mm. Utviklingen tar normalt 3 år.

Flyvetid

Slutten av mai til begynnelsen av august, med tyngdepunkt i juni.