Blåbredlibelle er en av våre mest karakteristiske øyenstikkere. Hannen har bred, blåpudret bakkropp. Hunnen er oransje til brun. Arten er sjelden, men later til å bli vanligere.

Størrelse

Hann av blåbredlibelle Libellula depressa. Med sin brede kropp og himmelblå pudring er dette en av våre mest spektakulære øyenstikkere.

Hunn av blåbredlibelle Libellula depressa. Hunnen mangler hannens blåfarge.

Kroppslengde 40–47 mm, vingespenn 74–78 mm.

Kjennetegn

Begge kjønn hos blåbredlibelle har kort og meget bred bakkropp. Brystet er brunt med to bleke skulderstreker som kan bli utydelige med alderen. Øynene er brune. Modne hanner har lyst blåpudret bakkropp mens hunner og unge hanner har gulbrun bakkropp med en smal svart ryggstripe. Både hanner og hunner har i utgangspunktet gule sideflekker langs de midtre bakkroppsleddene, men disse kan forsvinne med alderen, særlig hos hannene. Begge vingepar har velutviklede svarte basalfelter.

Forvekslingsarter

Blåbredlibelle kan særlig forveksles med sotflekkbredlibelle Libellula fulva, men denne er slankere, mangler lyse skulderstreker, mangler alltid gule flekker på bakkroppen, og har som regel mørke flekker i vingetuppene. Hannen av sotflekkbredlibelle har kun beskjeden blåpudring på de tre bakerste bakkroppsleddene. Hunner og umodne hanner kan forveksles med firflekkbredlibelle L. quadrimaculata og toflekklibelle Epitheca bimaculata, men førstnevnte har svarte vingenoder, og sistnevnte har lang, smal bakkropp og mangler svarte tegninger ved basis av framvingen. Begge disse artene mangler dessuten bleke skulderstreker. Arten kan skilles fra snarlike arter i slekten Orthetrum ved at vingene er svarte ved basis.

Totalutbredelse

Hann av blåbredlibelle Libellula depressa. Hannene holder ofte vakt fra utkikkspunkter og jager aggressivt bort rivaliserende hanner.

Arten er vanlig i hele Europa nord til sørlige Skandinavia. Østlig utbredelse innover i Russland.

Utbredelse i Norge

Arten forekommer i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Telemark. Den er i spredning.

Levested og økologi

Arten foretrekker små dammer eller vann i kulturlandskapet, som gårdsdammer, grustak og isgroper. Arten vandrer en del for å oppsøke nye lokaliteter. Flere dammer i kulturlandskapet har ført til at arten sees oftere. Nymfen blir 22–25 mm. Utviklingen er 1–2 årig.

Flyvetid

Slutten av mai til juni, med tyngdepunkt i midten av juni.