Bradleystrandesia fuscata er både en av de flotteste og en av de mest sjeldne artene av muslingkreps i Norge. Fargene veksler mellom gult og brunt, og behåringen er svak. Arten er bare funnet et par steder utenfor Arendal.
Innhold
Bradleystrandesia fuscata. De brede lysere båndene på bakkroppen er eggstokker. På bildet ser man også de karakteristiske muskelfestene, midt på hvert skall.
Beskrivelse
Bradleystrandesia fuscata (fuscata = som blir mørkere) Er med 1,1-1,5 mm en ganske stor art, som i form og utseende er karakteristisk. Fra ryggsiden ser omrisset nærmest eggformet ut. Til forskjell fra dens nære slektning nettmuslingkreps (som er mye vanligere) er den venstre overlappen av skalldelene i front bare svakt utviklet, men mer utpreget i bakkant. I sideprofil ligger ryggens høyeste punkt noe foran midten, og rygglinjen faller gradvis bakover og i en jevn bue tilbake på buksiden. Ornamenteringen kan variere, men vanlig er en bred sadel av mørkt sjokoladebrunt, og ellers gule og gulbrune felt (figur 1). Skallenes overflate er besatt med små, vorteformete forhøyninger, og behåringen er moderat. Øyeflekken er tydelig. Etter preparering er artsspesifikke kjennetegn særlig knyttet til svømme-beinet. Nest ytterste ledd er langt og smalt, og 5-7 ganger så langt som det er bredt (hos nettmuslingkreps er dette leddet tykkere, og bare 4-5 ganger så langt som bredt). Basis av det lange håret som er festet på leddet innenfor er slankt (hos nettmuslingkreps er basis kuleformet utvidet). I likhet med de andre artene av samme slekt er den proksimale enden av uropodenes festeligamenter løkkeformet utvidet (Triebels løkke).
Økologi
Det er for få funn av arten i Norge til at man vet noe om dens økologiske preferanser. Ifølge Meisch (2000) er den primært knyttet til temporære dammer på åpen mark og i skog, der de skal kunne ha høye tettheter. Arten følger årstidene. Utvokste individer finnes om våren, og forsvinner utover sommeren. Reproduksjonen er partogenetisk, og hanner er ikke kjent.
Utbredelse
Sars (1928) oppgir små vannhull på Mærdø utenfor Arendal som eneste norske lokalitet for Bradleystrandesia fuscata. Den nye nasjonale kartleggingen fant den i samme lokalitet (Storeskjær), og dessuten i en temporær dam på beitemark på Tromøya, noen kilometer innenfor. Arten er ellers kjent fra egnete lokaliteter i øvrige deler av Europa, og har trolig holarktisk utbredelse.