Tenthredopsis scutellaris hunn. Vennisviki, Vang, Oppland, Norge. 28.06.2013. Leg. Kai Berggren.

Beskrivelse

Hunnen: Svart. Munndeler, øyerander samt en flekk på tinningen gult. Antennene er brune. Oversiden er som regel mørkere enn undersiden. Brystet er svart; en stripe langs forbrystet, scutellum og postscutellum gult. Bakkroppen er svart med de midterste segmentene røde (3.−5. segment helt rød, 6. segment som regel temmelig rød). Ofte finnes en tynn svart stripe langs ryggsiden av de midterste segmentene. Bena er brune, men baklårene er svarte. Bakhoften er svart med som regel en tydelig hvit stripe. Enkelte individer mangler derimot denne stripen. Vingene er klare med brune årer. Vingemerket har lys basis og er mørk mot spissen. Hannen: Hannene til denne arten og hannene til T. nassata lar seg ikke skille morfologisk (Blank et al. 1998). 8−10 mm.

Note: I Norge kan hunnene til denne arten forveksles med T. friesei og til en viss grad med T. ornata. T. friesei er derimot ofte litt større og hos denne er også som regel ikke 6. bakkroppssegment rødt. T. friesei mangler dessuten som oftest den hvite stripen på bakhoftene.

Hann av Tenthredopsis scutellaris eller T. nassata hann. Leine, Vang, Oppland, Norway. 29.06.2013. Leg. Kai Berggren.

Biologi

Arten forekommer spesielt i tilknytning til enger, men også i veikanter, jordekanter og skogskanter. De voksne insektene søker normalt ikke til blomster. De flyr lavt over vegetasjonen. Arten opptrer til dels sammen med enkelte andre Tenthredopsis-arter, som T. ornata, T. auriculata og T. nassata.

Arten er oppgitt å gå på flere ulike arter gras. Hundegras (Dactylis glomerata), kveke (Elytrigia repens) og vanlig engrapp (Poa pratensis) er oppgitt (Kontuniemi 1960).

Flygetiden er først og fremst i juni. I litt høyereliggende strøk og i Nord-Norge også utover i juli.

Norsk utbredelse

T. scutellaris er utbredt over store deler av landet. Den forekommer så vel i lavlandet som i mer høyereliggende områder. Den er meget vanlig.

Global utbredelse

Arten er utbredt over mesteparten av Europa, og er vanlig mange steder innenfor utbredelsesområdet.

Referanser

Blank, S. M. & Ritzau, C. 1998. Die Tenthredopsini Deutschlands (Hymenoptera: Tenthredinidae). Pp. 227–246 in Taeger, A. & Blank. S. M. (eds): Pflanzenwespen Deutschlands (Hymenoptera, Symphyta). Kommentierte Bestandsaufnahme. 364 pp. Verlag Goecke & Evers, Keltern.

Kontuniemi, T. 1960. Suomen sahapistiäistoukkien ravintokasvit. Die Futterplanzen der Sägewespenlarven (Hymenoptera, Symphyta) Finnlands. Animalia Fennica 9, 1−104.