Lynggjøkhumle er fjellets gjøkhumle, og den er ikke uvanlig i fjellskogen og over tregrensa. Arten har et bredt, gult kragebånd, men varierer ellers en del i utbredelsen av den lyse bakkroppsbehåringen. Den er relativt enkel å skille fra de andre gjøkhumlene på at den lyse behåringen på skutellen og bakkroppen er ensfarget lys halmgul.

Innhold

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (782.52 KB, JPG)

Dronning av lynggjøkhumle Bombus flavidus, Oppdal, juni 2013.

Dronning

Dronningen (hunnen) av lynggjøkhumle er ganske liten (lengde ca. 17 mm). Den har svart mellomkropp med et bredt gult kragebånd og ofte et noe diffust skutellbånd. Bakkroppen er svart på T1, T2, T3 og T5, mens T4 er gulaktig. T6 er rødaktig. Helt mørke (melanistiske) dronninger forekommer.

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (964.69 KB, JPG)

Dronning av lynggjøkhumle Bombus flavidusSalix, Orkelsjøen i Oppdal, Sør-Trøndelag.

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (1.48 MB, JPG)

Siste bukledd (St6) hos dronning av lynggjøkhumle Bombus flavidus.

Hanner

Hannene av lynggjøkhumle er mye mer variable enn dronningene. Mellomkroppen er svart med et bredt gult kragebånd og skutellbånd, men det gule skutellbåndet kan mangle. Variasjonen er størst på bakkroppen, som kan være gul bare på T4 (melanistiske individer) til gul på T1–T4. Bakstussen er som oftest rustrød på T6–T7.

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (975.24 KB, JPG)

Hann av lynggjøkhumle Bombus flavidus.

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (719.63 KB, JPG)

Genitalia av lynggjøkhumle Bombus flavidus.

Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (3.99 MB, JPG)

Siste synlige bukledd (St6) hos hann av lynggjøkhumle Bombus flavidus. Merk at spissen på leddet er avrundet.

Utbredelse

Lynggjøkhumle er utbredt i store deler av Europa og østover til Stillehavet, samt i arktisk Nord-Amerika. I Norge finnes den fra indre Aust-Agder og nordover til Finnmark. Den er vanligst i fjellbjørkeskogen og i lavalpin sone i fjellet.

Levesett

Lynggjøkhumle kan være lokalt tallrik i veikanter, kulturmark og lyngheier i fjelltrakter over det meste av landet. Arten er sosialparasitt, men det er noe usikkerhet rundt artens vertstilknytning. Arten er funnet i en koloni med lynghumle i Sverige (Løken 1984), men dette ene funnet trenger ikke å indikere så mye. Siden lynggjøkhumle overveiende finnes i høyereliggende strøk, og utenfor mye av lynghumlas utbredelsesområde, er det trolig mer sannsynlig at de to nærstående artene berghumle og lapphumle kan være de vanligste vertene. Det er også observert at lynggjøkhumle har besøkt bol av berghumle i Norge (F. Ødegaard upubl. data). I Finland har imidlertid lynggjøkhumle en videre utbredelse enn berghumle og lapphumle. Trolig kan den derfor utnytte flere arter. Dronninger av lynggjøkhumle er vanlig å finne på blomstrende Salix i fjellbjørkeskogen eller i lavalpin sone i mai og juni. Hannene finnes gjerne på blomsterrike enger i fjellet i juli og august. De er særlig glad i rødknapp.

Dronninger er i Norge funnet fra 15. mai til 13 august, og hanner fra 1. juli til 17. september.

 

Av
Jan Ove Gjershaug
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Last ned (764.44 KB, JPG)

Hann av lynggjøkhumle Bombus flavidus på hvitkløver, Kongsvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag.

Forvekslingsarter