Alpehumle er en av de største humlene i fjellet og ses ofte på blomstrende vier om våren. Pelsen er svart på mellomkroppen og oransjerød på hele bakkroppen unntatt første ledd som er svart. Dronninger og hanner kan kun forveksles med polarhumle, mens arbeiderne kan forveksles med dronninger av berghumle og lapphumle.

Alpehumle Bombus alpinus på blomstrende Salix, Orkelsjøen i Oppdal, Sør-Trøndelag.

Dronning og arbeidere

Dronningen av alpehumle er svært stor (lengde ca. 22 mm) med svart hode og mellomkropp kledd med tett og jevn pels. Bakkroppen er svart på første ledd (T1) i skarp kontrast mot den oransjerøde fargen på T2 og bakover. Den kan unntaksvis ha noen få svarte hår helt framme på kanten av T2. Sent på sommeren kan de være blekere i fargen på bakkroppen, og kan da lett forveksles med polarhumle. Arbeidere ligner dronningen, men de er mindre.

Bakre legg (tibia), innside

Innsiden av bakre tibia av alpehumle Bombus alpinus, arbeider. Legg merke til den utstående piggen i enden av leddets utside, en karakter som skiller alpehumle og polarhumle fra berghumle og lapphumle som mangler slik pigg. Det er lettest å se denne piggen dersom en betrakter leggen fra innsiden.

Hanner

Hanner av alpehumle ligner dronningene i fargetegningene, men kan av og til ha enkelte blekgule hår på krage og skutell. Ansiktet er svart behåret.

Utbredelse

Alpehumle er utbredt i Fennoskandia, på Kola og i Alpene. I Norge er den vanlig i fjellet fra nord i Rogaland til Finnmark. Arten kan finnes ned i bjørkebeltet, men er vanligst i lavalpin sone og går også opp i mellomalpin sone utpå sommeren.

Levesett

Vanlig i fjellet opp til mellomalpin sone. Treffes unntaksvis i lavlandet langs kysten særlig i Nord-Norge og på våren.

Det er i Norge registrert dronninger fra 8. mai til 28. august, arbeidere fra 19. juni til 28. august og hanner fra 12. juli til 4. september.

Bolet til alpehumle plasseres som oftest i et gammelt smågnagerbol under bakken. Et bol ble funnet i lavheivegetasjon i mellomalpin sone på en fjelltopp på Dovrefjell i 2014 (Orkelhøa, 1524 moh., F. Ødegaard). I et bol fra Sør-Norge kom det fram 67 avkom; 18 arbeidere og 49 kjønnsindivider (nye dronninger og hanner) (Løken 1973). Kolonien består av 100–150 dyr i Alpene.

Bol av alpehumle, Bombus alpinus

Er dette dronningen av Norges høyest beliggende humlebol? Denne alpehumla Bombus alpinus er på vei ut av sitt bol som den hadde anlagt i lavheivegetasjon helt på toppen av Orkelhøa (1524 moh.) på Dovrefjell i Oppdal, Sør-Trøndelag, 23. juli 2014.

Forvekslingsarter

Alpehumle kan forveksles med polarhumle, selv om sistnevnte oftest er noe mindre. Tidlig på sommeren, før de blekes, kan dronninger lett bestemmes på den mørke oransjerøde fargen på bakkroppen. Senere på sommeren blir imidlertid alpehumle og polarhumle mer like i fargen. Overflaten av leggene (tibiae) på bakbeina er glinsende hos alpehumle (se bilde av bakre legg), mens den hos polarhumle er matt pga. kraftig mikrochagrinering. Arbeidere av de to artene har likt fargemønster og er noen ganger ikke mulige å artsbestemme sikkert i felten. Behåringen på T2 er oftest helt rød hos alpehumle, mens den hos polarhumle har tydelige innslag av svarte hår på fremre del av T2 slik at fargeovergangen mellom svart og rødt blir mer diffus.

Arbeidere av alpehumle kan lett forveksles med dronninger av lapphumle (sørlig form) og berghumle som kan ha samme størrelse og fargemønster. Disse kan skilles fra alpehumle (og polarhumle) på at de mangler en tydelig utstående pigg nederst på utsiden av bakre tibia. Arbeidere av alpehumle har dessuten et litt lengre ansikt (se bilde av framkropp). Dette kan måles ved at kinnlengden (avstand mellom øyets nedre kant og basis av kjeven), er større enn kinnbredden ved basis av kjeven (a>b på illustrasjon av humlehode). Dessuten er formen på kjevene litt forskjellig. Alpehumle og polarhumle har dessuten mer konveks form på munnskjoldet (clypeus) enn lapphumle og berghumle.

Hanner av alpehumle kan best skilles fra hanner av polarhumle på den helrøde fargen på T2. Polarhumle har flere svarte hår på T2 og mer diffus overgang mot det røde. Hannene kan også skilles på formen av volsella på genitaliene (se bilde av ytre volsella), men for å forstå disse forskjellene anbefales det at man har tilgjengelig begge arter for sammenligning. Den beste og enkleste karakteren for å skille disse to artene er å se på utformingen av siste indre bukledd (St8). Dette leddet har hos alpehumle en butt avrundet spiss (se bilde av sternitt 8), mens det hos polarhumle er utstrekt i en spiss som er innbuktet på sidene. Leddets utforming kan imidlertid variere noe og bildene representerer gjennomsnittsindivider.