Innhold
Vingespenn
31-43 mm.
Kjennetegn
Vingeoversiden er oransje med et oftest spinkelt mønster av svarte flekker og streker. Bakvingeundersiden er i gule og brune sjatteringer med enkelte utydelige sølvflekker og med en tydelig sølvflekk på midten. Arten skiller seg fra de fleste andre @(Boloria)-artene ved at både fram- og bakvingen er mindre avrundet, med et tydelig ”hjørne” midt på bakvingens ytterkant. I tillegg er sølvpletten midt på bakvingens underside begrenset av cellen til den indre delen av det lyse tverrbåndet. Den deler disse trekkene med @(myrperlemorvinge), og atskillelsen av disse to nærstående artene kan by på problemer. Følgende karakterer vil være en hjelp: De svarte flekkene på oversiden er spinklere og mer strekformede hos @(fjellperlemorvinge). På framvingens underside er de samme flekkene redusert, noen ganger til utydelige skygger, mens de er fremtredende hos @(myrperlemorvinge). Bakvingeundersiden har ofte flere sølvflekker og dypere rød farge hos @(myrperlemorvinge) enn hos @(fjellperlemorvinge), som alltid er gulsjattert. Det lyse tverrbåndet på bakvingeundersiden er ved framkanten normalt bredere hos @(fjellperlemorvinge). Eksemplarer fra lavlandet i Sør-Norge er alltid @(myrperlemorvinge). I fjellet og i nord opptrer de to artene sammen.
Totalutbredelse
Sirkumpolar. Nord-Europa, Pyreneene, Alpene og fjellområder i Russland så langt øst som Amur. Nordlige deler av Nord-Amerika.
Utbredelse i Norge
Temmelig vanlig i fjellet fra indre Rogaland til Finnmark. Lengst i nord også i lavlandet.
Unge stadier
Larven lever på fioler (@(Viola)), særlig @(fjellfiol), men også på @(harerug). Den er brungrå med to gule rygglinjer langs en mørk midtlinje. Den har brun behåring og kjøttfargede torner. Larven overvintrer opptil to ganger.
Flyvetid
Juli - primo august.
Økologi
I lysninger i fjellbjørkeskog og på bakker over tregrensen der det er rikelig med blomster.