Ringperlemorvinge Boloria eunomia

29-40 mm.

Vingeoversiden er oransje med svarte flekker. Bakvingens underside er i gule og røde sjatteringer, med svarte ribber og med en rad sølvflekker langs ytterkanten. Innenfor disse er det en rad lyse ringer med svart kant. Disse ringene skiller arten fra alle våre øvrige @(perlemorvinger). På oversidetegningene alene er det knapt mulig å skille arten fra nærstående arter som @(rødflekket perlemorvinge) og @(brunflekket perlemorvinge).

Spredte forekomster i Vest-Europa. Fra Nord- og Øst-Europa strekker utbredelsesområdet seg til det østlige Sibir. I Nord-Amerika fra Labrador til Alaska og til Colorado i Rocky Mountains.

Lokalt vanlig i indre strøk fra Åmli i Aust-Agder til Porsanger og Sør-Varanger i Finnmark. Mangler i kyststrøk. På Vestlandet finnes den kun i Eidfjord i Hordaland og Sunndal i Møre og Romsdal.

Larven lever sannsynligvis på @(tranebær) og @(myrfiol). Den er brun med mange hvite prikker, og med blekgul rygglinje og fotlinje, samt oransje torner. Overvintringen skjer som larve. Puppen henger på en vissen stengel nær bakken.

Medio juni - medio juli.

På myrer fra lavlandet og opp i bjørkebeltet.