Vingespenn

21–28 mm.

Kjennetegn

Liten art. Hannens vingeoverside er blå med smal svart ytterkant. Hunnen er brun, vanligvis med blått på innerste del av vingene, og har som regel oransje halvmåner langs vingekanten, i det minste på bakvingen. Hannens underside er brungrå, hunnens er mer brun. Bakvingeundersiden har en rad kraftige oransje flekker langs ytterkanten. Disse er avgrenset innad av en rad svarte halvmåner, og utad av en rad svarte pletter som vanligvis har blå kjerne. Framvingeundersiden har mindre framtredende oransje kantflekker. Eksemplarer fra fjellet og de nordligste landsdelene er vanligvis små og har mindre kontrastrike vingetegninger. 

Forvekslingsarter

Arten er svært lik argusblåvinge, og det eneste sikre ytre kjennetegn som skiller artene er at argusblåvinge har en liten pigg ytterst på framskinnebeinet, som mangler hos idasblåvinge (må studeres med lupe). Normalt har hannen av idasblåvinge dessuten smalere svart ytterkant på vingenes overside, mens hunnene av de to artene ikke lar seg ikke skille sikkert utfra vingetegningene.

Totalutbredelse

Europa bortsett fra Storbritannia, Tyrkia og videre østover til Altaj. Nord-Amerika.

Utbredelse i Norge

Svært vanlig over hele landet, også i fjellet.

Unge stadier

Egget overvintrer og klekker om våren. Larven lever på røsslyng, blokkebær og krekling. Den er grønn med mørkere, hvitkantet ryggstripe og hvit sidelinje. Larven har samliv med maur, og mottar stell og beskyttelse fra maurene i bytte mot sukkerholdig sekret som den skiller ut.

Larve

På røsslyng (Calluna vulgaris), blokkebær (Vaccinium uliginosum) og krekling (Empetrum).

Flyvetid

Ultimo juni - august.

Økologi

På lyngheier, sandbakker, myrkanter, bergknauser og andre magre, åpne biotoper. Den kan ofte finnes sammen med argusblåvinge. Idasblåvinge er en svært vanlig art i fjellet.