Glansvinger
Lycaenidae
Glansvingene er en av de største dagsommerfuglfamiliene. De norske artene deles inn i blåvinger (16 arter), gullvinger (4 arter) og stjertvinger (4 arter). Artene er for det meste små med blå, oransje eller brune vinger. Undersiden har som regel et karakteristisk mønster av flekker som er viktig for korrekt artsbestemmelse. Larvene er korte og butte og lever på ulike urter. Hos mange arter har larvene samliv med maur.
- Innhold
- Nøkkel til glansvinger i Norge
Glansvingene utgjør en stor andel av dagsommerfuglene. I likhet med andre dagsommerfugler har de antenner som er fortykket i enden (klubbeformede). Glansvingene skiller seg fra øvrige dagsommerfugler ved at antennene er festet helt inntil fasettøynene og vanligvis lager en innskjæring i kanten av fasettøyet. Vingeoversiden har vanligvis et enkelt mønster, ofte bestående av en stor metallisk, skinnende flate av blått eller oransjerødt. På undersiden har vingene oftest et karakteristisk mønster av små mørke pletter. Variasjonen i dette mønsteret er ofte viktig for bestemmelse av artene. Innen hele familien er det en tendens til at det dannes en stjert på bakvingen. Blant våre arter er det bare de såkalte stjertvingene som har denne karakteren, men ellers i verden er det mange blåvingearter som har stjerter. Hos mange tropiske arter fungerer bakvingen, utstyrt med en lang bevegelig stjert, som et falskt hode som kan avlede predatorer fra å angripe mer vitale deler av dyret.
Et særlig trekk ved glansvingene er den sterke tilknytningen som mange arter har til maur. Larvene til disse artene har spesielle kjertler som utskiller stoffer som maurene finner helt uimotståelige. Hos en del av disse artene lever larvene fritt på ulike plantearter, men vartes opp av maur som blant annet beskytter dem mot predatorer. Andre arter har larver som lever inne i maurkoloniene hvor de livnærer seg på maurenes avkom! Puppene er hos noen arter festet til underlaget med et magebelte av silke, mens andre arter mangler dette.
Mange av våre glansvingearter er knyttet til åpne blomsterrike biotoper. Dette er en naturtype som forsvinner mer og mer på grunn av endringene i kulturlandskapet, og flere av våre glansvingearter er derfor i tilbakegang.
Glansvingene er med sine over 5000 arter den nest største dagsommerfuglfamilien, bare forbigått av nymfevingene. De er utbredt i alle faunaregioner. I Nord-Europa er det påvist 37 arter, i Norge er det påvist 24.
