Myrmuslingkreps er en hvit liten muslingkreps med et så karakteristisk utseende at den neppe kan forveksles. Den er vanlig i myrpåvirkete tjern med innslag av torvmose på Østlandet og langs Sørlandskysten.

Innhold

Av
Markus Lindholm, Anders Hobæk
Utgiver
Norsk institutt for vannforskning
Last ned (536.94 KB, JPG)

Myrmuslingkreps Paracandona euplectella, bilde fra ryggsiden.

Kjennetegn

Myrmuslingkreps har en så karakteristisk form at forvekslinger knapt er mulig. Arten kan bestemmes bare på grunnlag av utseende. Skallet er perlemorshvitt, tykt og opakt, og uvanlig bredt og tubeformet butt i begge ender (figur 1). Overflaten er ornamentert i et fint nettverklignende mønster, og opp fra dette står det små vorter, som ofte er bevokst med et knippe små stive hår. Ingen øyeflekk er synlig, og størrelsen er 0,6-0,8 mm. Under mikroskop er flere detaljer synlige. Rensebeinets nest ytterste ledd er delt, med store f1 og g1 hår. Det ytterste leddet på den mandibulære palpen har to store hår forsynt med hver sin rekke av små dentikler. Hanner er vanlige, men fordi skallet ikke er gjennomsiktig ser kjønnene like ut.

Økologi

Myrmuslingkreps er nært knyttet til humusrike tjern og dammer, og finnes også i små myrhull eller i våt torvmose. Trolig er arten tilpasset lav pH, og den er tolerant for lave oksygennivåer. Arten er etter hva vi har sett permanent til stede til alle årstider, men trolig finner man flest adulte om våren.

Utbredelse

I Norge er myrmuslingkreps begrenset til nedre deler av Østlandet, Sørlandet og sørlige deler av Vestlandet. Den forekommer sjeldent i høye tettheter, men er vanlig i humusrike vann og i miljøer med torvmose, for eksempel i tjern, dammer og innsjøer langs Sørlandskysten. På Østlandet er den vanlig i dystrofe skogstjern, for eksempel i Nordmarka, på Nesodden (Skoklefalltjern) eller i Årnes (Sagstusjøen). Nordligste og høyeste registrering er Etnedal, Oppland. Det er påfallende at G.O. Sars, som gjennom flere år kartla muslingkreps i Sør-Norge, ikke omtaler denne arten noe sted. Det kan tenkes at den er en nykommer i norsk krepsdyrfauna.

Arten har vid, holarktisk utbredelse, og er registrert i de fleste land i Europa, men er generelt knyttet til dystrofe habitater og miljøer med torvmose. Fossile myr-muslingkreps er blant annet kjentfra Pannonia-innsjøen, som i Miocen (10 millioner år siden) dekket deler av Sentral-Europa (Gross 2008).

Referanser