Korallskogsbunn
Store hornkorallarter, som sjøtre og sjøbusk, kan danne korallskoger på sjøbunn av fast fjell eller blokker som er så store at de er ikke beveger seg sjøl når bølgene er store og strømmen er sterk. Hornkoraller kan bare vokse seg store på stabil grunn. Områder med hornkoraller har ofte mye fisk.
- Innhold
- Kort om hovedtypen
- Utfyllende beskrivelse
- Avgrensning mot andre hovedtyper
- Valg av økokliner og trinn
- Drøfting av inndelingen i grunntyper
- Andre lokale basisøkokliner
- Regional variasjon
- Tilstandsøkokliner
- Objektinnhold
- Dominans
Kort om hovedtypen
Store hornkorall-arter, først og fremst sjøtre (Paragorgia arborea), men også sjøbusk (Paramuricea placomus), risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) og bambuskorall (Isidella lofotensis) er nøkkelarter i særpregete natursystemer, av fiskere kalt ’korallskoger’ (Bilde 1 viser noen av de dominerende artene på korallskogsbunn). De aller fleste hornkoraller behøver hardbunn som substrat. I norske farvann er det kun Isidella lofotensis som kan danne korallskog på løs bunn. Denne korallen tilhører en gruppe av koraller som danner et rotliknende festeorgan som forankrer korallen nede i sedimentet. Hornkorallene har mange følgearter og, i motsetning til i kaldtvannskorallrev dominert av Lophelia pertusa, forekommer det mange tette relasjoner mellom organismer i korallskogen. Tettheten av fisk er høyere i korallskog enn på hardbunn uten koraller. Det finnes imidlertid få studier av denne natursystem-hovedtypen.
Utfyllende beskrivelse
Hornkorall-dominerte natursystemer har et stort utvalg av assosierte arter (kommensalister, parasitter og mutualister). Faunaen på korallskogsbunn overlapper bare delvis med faunaen på korallrev-bunn (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004a). Et eksempel på tette relasjoner mellom arter i korallskog er den endoparasittiske copepoden Gorgonophilus canadensis (Buhl-Mortensen & Mortensen 2004b). Korallskogsbunn er kjent fra Øst-Finnmark (hvor det ikke finnes dokumenterte korallrev), langs Storegga (MAREANO, Havforskningsinstituttet) og i Trondheimsfjorden (Storm 1901, Strømgren 1970, Sneli 1985).
Avgrensning mot andre hovedtyper
Følgende avgrensningskommentarer er relevante for denne hovedtypen:
Avgrensningskommentar 9 – korallrev-bunn (M6) og korallskogsbunn (M7)
Avgrensningskommentar 10 – korallskogsbunn (M7) mot ekstremenergi-preget fast saltvannsbunn (M8) og fast afotisk saltvannsbunn (M9)
Kort om grunntypeinndelingen
Korallskogsbunn deles tentativt i to grunntyper basert på én økoklin (Fig. 1):
Kornstørrelse (KO)
Valg av økokliner og trinn
Kunnskapen om variasjon i artssammensetning mellom og innen hornkoralldominerte områder, og hvilke miljøfaktorer som forårsaker denne, er mangelfull. Hornkoralldominans har oftest blitt assosiert med hardbunn (blokkdominert bunn og fast fjell), men under MAREANO-programmets havbunnskartlegging er det oppdaget hornkorallforekomster også på bløtbunn. Disse har tilstrekkelig høy tetthet av hornkoraller til forsvare en plassering innenfor natursystem-hovedtypen korallskogsbunn, men skiller seg fra korallskogsbunn på hardbunn med hensyn til artssammensetning. Kornstørrelse (KO) er derfor lagt til grunn for inndeling i grunntyper innenfor hovedtypen, med en todeling i bløtbunn og hardbunn (basert på grenseverdien 16 mm dominerende kornstørrelse). Bedre kunnskap om hornkoralldominerte samfunn er nødvendig for å avgjøre om typen bør deles ytterligere opp.
Drøfting av inndelingen i grunntyper
Inndelingen i to grunntyper på grunnlag av kornstørrelse (KO) er vist i Fig. 1.
Andre lokale basisøkokliner
Økoklinen bevegelsesenergi (BE) kan muligens forklare variasjon i artssammensetning innenfor korallskogsbunn. Manglende kunnskap gjør at denne økoklinen foreløpig ikke er inkludert i beskrivelsessystemet for hovedtypen.
Regional variasjon
Korallskogsbunn forekommer utenfor kysten i et avgrenset dybdeintervall, først og fremst knyttet til vannmassetypene [den regionale økoklinen vannmassetyper (MT)] Y2 kystvann og Y3 atlantisk vann. Korallskogsbunn er kjent fra marine økoregioner (MS) 3 Norskehavet og 4 Barentshavet.
Tilstandsøkokliner
Beskrivelsessystemet for korallskogsbunn inneholder foreløpig bare generelle tilstandsøkokliner (Fig. 2). I framtidige versjoner av NiN kan overbeskatning (OB) være aktuell som en hovedtypespesifikk variabel i beskrivelsessystemet.
Objektinnhold
Beskrivelsessystemet for korallskogsbunn omfatter bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 3).
Landformvariasjon
Landformvariasjon er ikke direkte relevant, verken for avgrensning av korallskogsbunn eller for å beskrive variasjon innenfor hovedtypen.
Dominans
Ingen dominanstyper blir (foreløpig) beskrevet for denne hovedtypen.