Modifisert våtmark

Modifisert våtmark omfatter våtmarksnatur som har oppstått fra våtmark som etter definisjonen var naturmark gjennom irreversible inngrep. Det finnes et betydelig mangfold innenformodifisert våtmark med stor spennvidde i graden av forskjellighet fra intakte våtmarkssystemer.

Det mest typiske eksemplet på modifisert våtmark er grøftet torvmark, der dreneringen har kommet så langt at inngrepet ikke kan reverseres (Bilde 1). Dersom grøfting følges opp med grøfterensk og liknende vedlikeholdstiltak, vil en torvmark i løpet av kort tid gå inn i en irreversibel torvnedbrytningsfase. Etter en lengre tid kan systemet gå inn i en tilstand der marka ikke lenger oversvømmes eller har et grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten til å betinge forekomst av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold, det vil si en tilstand der det ikke lengre tilfredsstiller definisjonen av våtmark. Slike områder vil likevel i lang tid beholde et umiskjennelig preg av tidligere torvmark, både ved forekomsten av dyp, omdannet torvjord, grøfter og, til dels, ved at en del av våtmarkenes artssammensetning fortsatt overlever som restpopulasjoner. Av disse grunnene, men også av hensyn til arealstatistikk, blir irreversibelt modifisert våtmark oppfattet som egen natursystem-hovedtype i NiN, innenfor våtmarkssystemer. Men det er først når en modifisert våtmark eventuelt har nådd en ettersuksesjonstilstand som har typiske kjennetegn for fastmarksskogsmark (at fastmarksskogsmarkas gradientsett er bedre egnet til å karakterisere arealet), at en arealenhet ikke lenger tilhører modifisert våtmark. Grenseoppgangen mellom kunstmark og naturmark langs gjenvekstsuksesjonsgradienter er, generelt, drøftet i Artikkel 1: D3d.

Følgende avgrensningskommentar er relevant for denne hovedtypen:

• Avgrensningskommentar 24 – modifisert våtmark (V1) og nykonstruert våtmark (V2)

Det hovedtypespesifikke inndelingsgrunnlaget (se Artikkel 1: D3f) for modifisert våtmark skiller mellom ulike typer av inngrep i ulike hovedtyper av våtmarkssystemer. Bilde 1 og Bilde 2 illustrerer to av grunntypene.

Det er foreløpig ikke grunnlag for å tilordne andre lokale basisøkokliner til beskrivelsessystemet for konstruert ferskvannsbunn.

Modifisert våtmark forekommer i alle bioklimatiske seksjoner (BH) og i bioklimatiske soner: boreale og arktiske områder (BS–A) fra trinn A1 boreonemoral sone (BN) i hvert fall til og med A4 nordboreal sone (NB).

Natursystem-hovedtypen modifisert våtmark omfatter torvmark som er så vesentlig endret at den tilfredsstiller definisjonen av kunstmark. Det innebærer i de fleste tilfeller, men ikke nødvendigvis, at torvmarka er så sterkt influert av drenering at tilstandsøkoklinen drenering (DR) ikke lenger er egnet for å beskrive variasjon innen hovedtypen. Drenering avvåtmarkssystemer fører, over tid, til tilvoksning med vedvekster, på samme vis som en del åpne kultur- og kunstmarkstyper gror igjen dersom de ikke holdes åpne gjennom bruk. I tillegg til generelle tilstandsøkokliner omfatter beskrivelsessystemet for modifisert våtmark (Fig. 2) tilstandsøkokliner som karakteriserer (eventuell forekomst av) tresjikt i skog [økoklinene tresjiktstetthet (TT) og sjiktning (SJ)]. Eventuell tilplanting fanges opp av økoklinen foryngelse (FY).

Ved torvtekt (grunntype [3] torvtak; Bilde 2) fjernes det levende, øvre, torvlaget og dypere torvlag legges åpne for kolonisering. De første artene som koloniserer naken torv pleier være torvmoser (Sphagnum spp.), seinere kommer andre moser og karplanter til. Rekolonisering på naken torv skjer, tilsynelatende, som en sum av mange tilfeldige begivenheter (Soro et al. 1999). Det er derfor uvisst om det er mulig eller hensiktsmessig å beskrive trinn i den sekundære suksesjonen i torvtak og dette er derfor ikke inkludert i NiN versjon 1.0.

Beskrivelsessystemet for modifisert våtmark inneholder bare objektgrupper uten direkte betydning for artsmangfoldet (Fig. 3).

En modifisert våtmark er i de aller fleste tilfellene resultat av at torvmark er utnyttet til torvstrøproduksjon, brensel eller grøftet for skogreisingsformål. Torvmarker utgjør landformenheter innenfor landformgruppa torvmarksformer (TF). Sjøl om inngrepet som førte til dannelsen av modifisert våtmark kan være irreversibelt, er det ofte fortsatt mulig å identifisere torvmarksformen. Alle landformenheter i landformgruppa torvmarksformer (TF) er derfor inkludert som landformvariasjon i beskrivelsessystemet for hovedtypen (Fig. 4). Beskrivelsessystemet for landformvariasjon kan nyttes til en arealstatistikk for opprinnelig torvmarksareal, og for estimering av arealandel av hver av de ulike hydromorfologiske torvmarksformene som fortsatt finnes intakt innenfor et våtmarksområde.

Det generelle beskrivelsessystemet for dominans i skog (Fig. 5) skal benyttes for denne hovedtypen, som gjennom en uttørkingsprosess oftest utvikler seg til en skog.