5-4 Kupert åslandskap

Kupert åslandskap omfatter ås- og fjelltopplandskap med relativt relieff over 200 m målt innen løpende ruter (naboskap) på 1 km², og som hovedsakelig ligger under den klimatiske skoggrensa.

Stort relativt relieff (stor høydevariasjon i terrenget innenfor små områder) gir kupert åslandskap et ’dramatisk’, oppbrutt preg. Frekvensen av stup, bratte skråninger og landformer knyttet til massebevegelse på land (ML) er større i kupert åslandskap enn i småkupert åslandskap (Bilde 4). Det er stor variasjon i terrenguro (TF–4) og relativt relieff (TF–1) innenfor kupert åslandskap, og mengden av bergvegger (stup) og høyden på disse er en viktig kilde til variasjon i landskapskarakteren. Denne variasjonen gjenspeiles også i relativ arealfordeling mellom fastmarksskogsmark og nakent berg (grunntyper for bergvegg).

Kupert åslandskap kjennetegnes ved forekomst av skogsbekkekløft. Andre viktige landskapsdel-hovedtyper er ras- og skredområde, innsjø, elveløp og våtmarksmassiv.

Kvantitativt viktige natursystem-hovedtyper er nakent berg og fastmarksskogsmark, i et mengdeforhold som varierer med terrenguro (TF–4) og relativt relieff (TF–1). Arealdekningen av kultur- og kunstmarkstyper knyttet til jordbruk (og bosetting, oppdyrking og annen arealutnyttelse) avtar med økende relativt relieff. Åpen ur og snørasmark kan dekke betydelige arealer i kupert åslandskap.

Isavsmeltingsformer [landformenheter innenfor avsetningsformer knyttet til breer (AB), inkludert ende- og sidemorene (AB–1) og esker (AB–6)] samt flyttblokk (AB–5) er vanlige. Landformer knyttet til massebevegelse på land (ML) dominerer lokalt; viktigst er talus (ML–1). Små dalformer finnes [for eksempel gjel (ER–1), V-dal (ER–2) og U-dal (EB–1)].