Artsdatabanken har lagt ​ned en stor koordinerende innsats for å samle inn vitenskapelige og norske navn på de kjente artene i Norge. Taksonomer – fageksperter som jobber med klassifisering av arter – har levert navnelistene og redigerer på navnedata i navneregisteret.

Å lage en oversikt over alle våre kjente arter, er et stort arbeid. For å løse oppgaven har Artsdatabanken knyttet til seg en rekke eksperter, såkalte navneredaktører, som kvalitetssikrer navnene på norske arter og artsgrupper.

Arbeidet handler i stor grad om å fastslå hvilket vitenskapelig navn som skal være det korrekte og aksepterte for arter som tidligere kanskje har figurert med flere ulike navn. Når man oppdager nye arter for vitenskapen må arten beskrives og navngis. Veien frem mot et endelig godkjent artsnavn kan være lang. Utarbeidelsen av navnene må skje i tråd med fastsatte regler for navngivning og klassifisering av arter (taksonomi).

Navneredaktørene samler også norske navn der dette finnes. Her er det ikke like strenge regler for hva som er korrekt navn. Artsdatabanken lister derfor ett navn som anbefalt på bokmål og ett på nynorsk, og har muligheter for å samle alle aktuelle trivialnavn tilknyttet en art i vårt navneregister. Eksempler på dette kan være dialektnavn. Hvis det skal utarbeides et helt nytt norsk navn på en art – kanskje fordi arten er ny for Norge og ikke har hatt norsk navn før, er det etablert et sett med prinsipper som skal følges.

Listene med norske navn blir også lagt ut på høring, slik at alle som ønsker det kan komme med innspill.

Et navneråd er oppnevnt av Artsdatabanken for å gi faglige råd om navn og slektskap til Artsdatabanken og navnekomiteene.

Samarbeid med Språkrådet

Språkrådet er en støttespiller for Artsdatabanken og navneredaktørene i arbeidet med norske navn. De er spesielt viktige som rådgivere for rettskriving av navnene og når det skal etableres nynorske navn på arter og artsgrupper som tidligere kun har hatt navn på bokmål.