Artenes navn er merkelapper som gjør det mulig å organisere det enorme artsmangfoldet i verden og i Norge. Artsdatabanken holder orden på hva som er riktig norsk- og vitenskapelig navn på alle de rundt 44 000 kjente artene i Norge.

Alle arter har et vitenskapelig navn, og svært mange også et såkalt populærnavn eller trivialnavn på norsk. I tillegg har en rekke arter lokale navn på ulike steder i landet. Alternative navn som har vært, eller er i bruk, kaller vi synonymer.

Hvorfor er navn viktig?

Naturmangfoldet er stort og komplisert. For Artsdatabanken som jobber med informasjon om arter, er navnene selve «navet». Navn fra artsregisteret finner du igjen i alle våre tjenester, som Artsobservasjoner eller Artskart, og i publikasjoner som Rødlista og Svartelista.

Artsnavnene er også av avgjørende betydning for kommunikasjon innenfor de biologiske fagmiljøene, og for alle andre i samfunnet som skal kommunisere om naturmangfold.

Artsdatabankens arbeid med navn

Artsdatabanken samler inn kvalitetssikrede norske og vitenskapelige navn på alle arter kjent fra Norge. Målet er å ha full oversikt over hva artene heter. Navnene grupperes i henhold til hvor beslektet artene er, og dette presenteres i et slektskapstre.

Blodhette Mycena haematopus har fått navnet sitt på grunn av den blodrøde melkesaften som pipler ut når man kutter i den.

Noen forklaringer:

  • Hva er et navn? Et ord brukt for å betegne, identifisere eller referere til en bestemt person, sted, objekt eller her – en art eller artsgruppe.
     
  • Hva er et taxon? En taksonomisk enhet som er beslektet og deler karaktertrekk som skiller gruppa fra andre enheter. Inkluderer underordnede taxa og individer. 
     
  • Hva er klassifisering? Systematisk gruppering av elementer (her: organismer eller arter) ut fra likheter og ulikheter.
     
  • Hva er fylogeni? Den evolusjonære historien: historien om hvor nært beslektet ulike grupper er. 
     
  • Hva er et slektskapstre (fylogenetisk tre) ? En skjematisk fremstilling av slektskapet mellom grupper