Er det så nøye hvordan artsnavn skrives? Er det ulikheter mellom hvordan man bør oppgi navn på norsk og vitenskapelige navn på arter og artsgrupper? Hvorfor finnes det faste regler om hvordan navn skal skrives?

Regler for å skrive norske artsnavn riktig

Populærnavn i Norge er på norsk. Det vil si at navnene kan forekomme både på bokmål og nynorsk. I tillegg kommer en rekke dialektnavn på arter som er utbredt i ulike deler av landet. Her er det kun en hovedregel:

  • Artsnavn skal skrives med liten forbokstav

Veldig mange av artene i Norge er velkjente og har mange ulike populærnavn tilknyttet seg. Det er derfor ingen intensjoner om å juridisk fastslå at kun ett av populærnavnene er gyldig eller riktig og alle de andre er «feil». For at forvaltningen og andre myndigheter skal benytte et uniformt navnesett også på norske navn, har Artsdatabanken pekt ut ett navn på bokmål og ett på nynorsk som anbefalte navn. Artsdatabankens navneregister kan inkludere utallige populærnavn så lenge vi har en kobling til det aksepterte vitenskapelige navnet.

Regler for å skrive vitenskapelige artsnavn riktig

For vitenskapelige navn finnes det fastsatte regler for hvordan disse skal oppgis. Hovedreglene er:

  • Navn på slekter og arter skal alltid være i kursiv
  • Slektsnavnet skal alltid ha stor forbokstav, og artsnavnet skal ha liten forbokstav – slik: Parus major (Parus er slektsnavnet som betyr meis, major er artsnavnet som betyr stor).
  • Slektsnavnet kan forkortes hvis det er omtalt tidligere i teksten; Parus major blir da P. major.
  • Navn på familier eller andre høyere nivåer i slektskapstreet, f.eks. orden, klasse og rike skal ikke være i kursiv
  • Alle underartsnivåer skal være i kursiv, det vil si at underarter eller varieteter også må oppgis på denne måten. Hvis navnet forekommer i en kursivert tekst, skal navnet da oppgis ikke-kursivert, altså motsatt av den vanlige teksten. Dette kan ofte forekomme i bildetekster og lignende.

Internasjonale koder

Regelverket for vitenskapelige navn stammer fra nomenklatoriske koder for ulike artsgrupper. Det finnes f.eks. en slik kode for alger, sopp og planter – «International Code of Nomenclature for algae, fungi and plants» fra 2012, og en for dyr – «International Code of Zoological Nomenclature» fra 2000. Disse kodene blir utarbeidet av internasjonale komiteer med inngående taksonomisk kompetanse og det kommer nye utgaver med ujevne mellomrom.

Autor

For artsnavn og navn på underartsnivå bør også navnets forfatter oppgis. Dette er personen – autor – som ga arten navn, beskrev den, og fikk dette på trykk første gang. Autornavnet blir ofte etterfulgt av årstallet for når navnet ble etablert. For navn på dyr er det tradisjon for å alltid inkludere autor i artslister, mens det for navn på planter og sopper er en bør-ha-med opplysning. Den svært kjente naturforskeren og autoren Carl von Linné får ofte oppgitt navnet sitt i forkortelser, som L. Hvis det er oppdaget at arten egentlig tilhører en annen slekt og må omplasseres, blir autor fremdeles listet, men da plasseres en parentes rundt autor og årstall for å indikere en flytting.

Eksempler

Pinus sylvestris L. – furu
P. nigra J.F. Arnold – svartfuru
P. contorta Douglas ex Loudon – vrifuru
Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758 – stokkand
Rana arvalis Nilsson, 1842 – spissnutefrosk
Vulpes vulpes (L., 1958) – rødrev
Cantharellus cibarius Fr. – kantarell

Eksempel fra en tekst:
«Fjellberg hadde funnet Enoplognatha serratosignata på Dombås, en art som har sitt kjerneområde på pusztaen, de vidstrakte steppene i Ungarn, og videre østover inn i Asia.»
“Forsker Arne Fjellberg har funnet huldreedderkoppen Thymoites belissimus (L. Koch, 1879) fra Søråa i Ringebu.»
«Escherichia coli er en bakterie som finnes i tykktarmen hos pattedyr. De vanligste artene i Salmonella-slekta i Norge er S. entiritidis og S. typhimurium.»