Grunnlag for utarbeidelse av forslag til nye norske navn på øyenstikkere (juni 2017)
1.Alle arter i underordenen Anisoptera er gitt endelsen «-libelle» i deres norske navn. Fra før hadde en del av artene «-øyenstikker» i navnet, men alle arter i Odonata er øyenstikkere.
2. Alle arter er gitt navn som ett ord (altså ikke delte navn), slik det i senere tid har vært praksis for norsk navnsetting også på andre artsgrupper. En typisk diskusjon som dukker opp når man lager ettordsnavn er at det i noen tilfeller kan oppfattes som misvisende, som f.eks. der det foreslås å endre «liten torvlibelle» til «småtorvlibelle». Er det da torven eller libellen som er liten? I de fleste tilfeller kan dette i praksis ikke misforstås, selv om det ikke alltid blir så språklig elegant.
3. «Vanlig» i artsnavnet (gjaldt i alt fire tidligere navn) er erstattet, i tråd med praksis for andre artsgrupper.
4. I størst mulig grad er det gitt samme «gruppenavn» til arter i en og samme slekt. Fra før hadde for eksempel arter i slekten Leucorrhinia «-torvlibelle» i navnet, og arter i slekten Orthetrum hadde «-blålibelle» i navnet. Dette er beholdt, men det er nå sørget for at arter i slekten Libellula har endelsen «-bredlibelle» i navnet. Noe tilsvarende er gjennomført for flere andre slekter, men det er av ulike grunner likevel ikke konsekvent gjennomført. At «gruppenavn» inkluderes, bidrar til at lengden på navnene øker noe. Det er imidlertid av stor verdi å vise artenes gruppetilhørighet, og samtidig har det vært lagt vekt på at navn likevel ikke må bli alt for lange og kompliserte.
5. Ovennevnte punktene har medført at de fleste artsnavn er endret. Likevel er det gamle utgangspunktet beholdt der det ikke var grunn til å endre. En god del navn som var misvisende, villedende eller på andre måter mindre egnet er imidlertid endret.
6. Det har blitt skjelt en del til særlig svenske og danske navn, men også engelske.
7. Det er tatt høyde for arter som kan komme til Norge, og unngått å velge navn som ville passet like godt eller bedre på dem, eller som på andre måter kunne kommet til å skape vanskeligheter under arbeidet med å finne gode navn på eventuelle nye arter. Det ble i utgangspunktet gjort forsøk på å sette norske navn på en rekke arter som kunne tenkes å bli funnet i Norge, men det ble svært omfattende og komplisert.
8. Takrørøyenstikker Aeshna serrata er derfor ikke tatt med, ettersom det ikke er noen funn av arten i Norge som kan regnes som sikre.
9. Sympetrum striolatum nigrescens er utelatt siden dens status som art/underart/form er uavklart.