Metode — kategorier og kriterier
Risikovurderingene av naturtypene er gjennomført med utgangspunkt i den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sine retningslinjer for rødlistevurdering av økosystemer. Retningslinjene vektlegger objektivitet og etterprøvbarhet.
Innhold
Når ekspertene risikovurderer naturtyper bruker de et kriteriesett som består av fem kriterier. Etter vurdering plasseres naturtypene i en kategori som angir hvor stor risiko de har for å gå tapt fra Norge.
Rødlista revideres hvert sjette år.
Kategoriene
Det finnes åtte risikokategorier.
Om naturtypen ender opp i en av de tre kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN eller sårbar VU, regnes de som truet. I tillegg vil kategoriene gått tapt CO, nær truet NT og datamangel DD gi status som rødlistet.
- Gått tapt CO: En naturtype er gått tapt fra Norge hvis den med stor sikkerhet har mistet sine abiotiske og biotiske egenskaper, og den opprinnelige typen ikke lenger finnes. Naturtypen er tapt når den ikke lengre kan gjenoppstå naturlig.
- Kritisk truet CR: En naturtype er kritisk truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene A til E for kritisk truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen skal gå tapt i Norge er ekstremt høy.
- Sterkt truet EN: En naturtype er sterkt truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst et av kriteriene A til E for sterkt truet er oppfylt. Risikoen for at naturtypen skal gå tapt i Norge er svært høy.
- Sårbar VU: En naturtype er sårbar når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene A til E for sårbar er oppfylt. Risikoen for at naturtypen skal gå tapt i Norge er høy.
- Nær truet NT: En naturtype er nær truet når best tilgjengelig informasjon indikerer at minst ett av kriteriene A til E for nær truet er oppfylt. Naturtypen oppfyller ingen av kriteriene A til E for CR, EN eller VU, men er nær ved å oppfylle disse kriteriene.
- Uten risiko LC: En naturtype tilhører kategorien uten risiko når den ikke oppfyller noen av kriteriene for kategoriene CR, EN, VU eller NT, og ikke er satt til kategoriene DD eller NE. Kategorien uten risiko sier ikke noe om den historiske utbredelsen av naturtypen. Kategorien sier heller ikke at naturtypen er urørt.
- Datamangel DD: En naturtype settes til datamangel når det er stor usikkerhet om naturtypens korrekte kategoriplassering. Kategorien indikerer at naturtypens status har blitt vurdert, men mer kunnskap er nødvendig for å bestemme naturtypens faktiske risiko for å gå tapt. Det legges til grunn at naturtypen kan ha risiko i hele spekteret fra og med LC til og med CR, for det aktuelle kriteriet.
- Ikke vurdert NE: En naturtype tilhører kategorien ikke vurdert når det ikke er gjort noen rødlistevurdering for naturtypen. Dette kan skyldes svært dårlig kunnskapsgrunnlag eller mangel på tilgjengelig kompetanse.
- Ikke egnet NA: Naturtypen skal ikke vurderes i Rødlista for naturtyper, fordi den ikke forekommer i Norge, eller fordi naturtypen i vesentlig grad er et resultat av menneskelig påvirkning. Ikke egnet er ikke en del av IUCN sitt kategorisett for naturtyper, men innføres i retningslinjer i Norsk rødliste for naturtyper 2025. Naturtyper i denne kategorien presenteres ikke i Rødlista.
Kriteriene
I arbeidet med Rødlista har ekspertene vurdert alle naturtyper opp mot fem kriterier. Kriteriene som gir høyeste risiko for at naturtypen skal gå tapt, blir utslagsgivende for hvilken kategori naturtypen havner i.
- I A- og B-kriteriene vurderes naturtypens utvikling i areal
- I C- og D-kriteriene vurderes forringelse av naturtypens tilstand.
Vurderingene etter A-, C-, og D-kriteriene ser på naturtypens utvikling i en 50-års periode. Dette kan være de siste 50 år, 50 år frem i tid, eller i hvilken som helst 50-årsperiode som krysser 2025.
- A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode.
- B - Begrenset geografisk utbredelse
Naturtypens utbredelsesareal (B1) og/eller antall 10 km × 10 km ruter (B2) hvor typen finnes i dag. I tillegg må minst ett av tre underkriterier være oppfylt.
- C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en abiotisk faktor i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
- D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet, og graden av forringelse, basert på endring i en biotisk faktor i løpet av en vurderingsperiode på 50 år.
- E - Kvantitativ analyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at en naturtype går tapt.
Totalareal, utbredelsesareal og forekomstareal
Ekspertene bruker arealtall for å beregne eller estimere arealreduksjon og forringelse for naturtypene. I A, C og D-kriteriene bruker de totalareal, og i B-kriteriet bruker de utbredelsesareal eller forekomstarealet til naturtypen.
Vurderingsområder
Rødlistevurderingene av naturtypene gjøres for norske arealer på den nordlige halvkule. Det er egne vurderinger for landområdene på Svalbard.
Vurderingsområdene er utvidet siden forrige Rødliste i 2018, nå inkluderes også sokkelen utenfor Norges økonomiske sone. Vi har nå mer kunnskap som gjør at vi kan vurdere disse områdene bedre enn tidligere.
Norge med havområder
- Fastlands-Norge og øyene ut til grunnlinja (ca. 324 000 km2).
- Havområdene innenfor norsk økonomisk sone (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 17. desember 1976)
- Norsk kontinentalsokkel utenfor norsk økonomisk sone jf. naturmangfoldloven § 2 tredje ledd.
- Fiskevernsonen rundt Svalbard (200 nautiske mil, opprettet ved lov av 15. juni 1977) (ca. 296 600 km2). Totalt utgjør dette ca. 1 850 000 km2.
- Jan Mayen og fiskevernsonen rundt Jan Mayen (200 nautiske mil fra grunnlinja, opprettet ved lov av 23. mai 1980, 288 768 km2).
Svalbard landområder
- Svalbard, inkludert øyene omkring, Bjørnøya og Hopen, som definert i Svalbardtraktaten av 9. februar 1920) (ca. 60 677 km2).
Landformer har felles vurdering for Fastlands-Norge, havområdene og Svalbard.
Geografiske regioner
Norges fastland og havområder er delt inn i geografiske regioner i Rødlista. Hver naturtype får angitt i hvilke regioner hvor det finnes kjente forekomster. Dette er informasjon som støtter forvaltningen og brukere av Rødlista, men inngår ikke i kriteriene for vurdering og har derfor ikke betydning for kategori.
For best mulig sammenligning bakover i tid, har Artsdatabanken valgt å dele inn regioner på fastlandet etter fylkesinndeling per 2017. Det gir også mer lokalinformasjon i de store sammenslåtte fylkene, samtidig som det kan kobles opp til dagens fylkesinndelinger og støtter forvaltningens informasjonsgrunnlag.
Havområdene er delt inn basert på NiN-variablene RM-BA Baltisk påvirkning og RM-NH Nordlige havområder. Svalbardtraktatens, og Naturmangfoldlovens virkeområde (§2.) definerer grensen for Svalbards kystnære havområder ved 12. Nautiske mil fra grunnlinja.
Øvrige grenser som ikke defineres i NiN eller naturmangfoldloven, mellom Polhavet, Barentshavet og Norskehavet er her definert etter batymetri og vannmassenes egenskaper.
Kvantitativ informasjon og ekspertvurderinger
Rødlistevurderinger er i utgangspunktet kvantitative. Ekspertene tallfester endringer i naturtypers areal; hvor mye av arealet som har gått tapt eller er forringet, ut ifra tilgjengelig informasjon og data. Kriterienes terskelverdier bestemmer hvilken kategori naturtypen ender opp i.
Tilstrekkelig kvantitativ informasjon finnes bare for et fåtall naturtyper, og derfor må vurderingene også basere seg på mindre presis kunnskap i kombinasjon med ekspertenes faglige vurderinger.