Nasjonale tilpasninger til internasjonal metodikk

Definisjon av arealtap  

For å definere arealtap av en naturtype skal definisjonen av naturtypen slik den er avgrenset i NiN, legges til grunn. Arealtap kan følge av for eksempel nedbygging av naturtypen eller en suksesjonsprosess der naturtypen blir til en annen naturtype.

Omstendighetene rundt arealtapet blir spesifisert i vurderingene av A-, C- og D-kriteriene. 

Abiotisk og biotisk forringelse vurderes samlet 

Forringelse av abiotiske og biotiske faktorer som er viktige for naturtypers funksjon eller prosesser vurderes separat i to ulike kriterier i IUCNs retningslinjer. IUCN argumenterer med at virkningene og mekanismene for reduksjon i naturtypens funksjon er fundamentalt forskjellige mellom abiotiske og biotiske faktorer.

Den samlede effekten av abiotisk og biotisk forringelse vil derfor ikke fanges opp etter IUCNs retningslinjer.  

I Norsk rødliste for naturtyper vurderes risikoen for at en naturtype går tapt ved å se på forringelsesgraden av naturtype, uavhengig av om det er abiotiske eller biotiske prosesser som er den bakenforliggende årsaken. Den abiotiske og biotiske forringelsen vurderes samlet.  

Rødlista oppgir likevel hvorvidt det er C- (abiotisk) eller D- (biotisk) kriteriet som antas å ha størst betydning for naturtypens forringelse, og dermed hvilket kriterium naturtypen får en vurdering i.  

Arealtapet inkluderes i vurderingen av forringelse  

Forstørr

I A-kriteriet vurderes reduksjon av naturtypens kjente totalareal som prosentvis endring i totalarealet i en 50-årsperiode.  

I C- og D-kriteriet vurderes naturtypens forringelse av abiotiske eller biotiske faktorer i en 50-årsperiode. Forringelsen beregnes som alvorlighetsgrad og andel av naturtypens areal som er forringet, skalert fra 0-100%. Ved hjelp av en krysstabell kan man bestemme hvor stor forringelsen er i 50-årsperioden, og dermed angi rødlistekategori. 

I tilfellene der naturtypen i tillegg har hatt et arealtap i den samme 50-årsperioden (A-kriteriet), vil det være nødvendig å ta høyde for dette i tillegg til forringelsen. Det tapte arealet angitt i A-kriteriet tilsvaret 100% forringelse i alvorlighetsgrad under C/D-kriteriet. Det er kriteriet med mest alvorlig kategori som blir avgjørende for naturtypen.  

Terskelverdier for kriteriene 

IUCN sine retningslinjer for vurderinger av kriteriene oppgir ingen terskelverdier for når en naturtype skal vurderes som nær truet NT. Artsdatabanken har derfor definert terskelverdier for nært truet som benyttes i kriteriene for rødlisting.  

Kriterium	Terskelverdi for nær truet NT
A1, A2a, A2b Reduksjon i totalareal	20-30%
C- og D- kriteriene	I krysstabell: kombinasjonene >20 og >80% eller >30 og >50%
B1 Utbredelsesareal	≤ 55 000 km²
B2 Antall 10x10 km forekomstruter	≤ 55 ruter
B1a/B2a, trolig pågående nedgang	Hvis B1 ≤ 50 000 km2/B2 ≤ 50 og underkriterium B1a/B2a er "iv. Trolig pågående nedgang i kvalitet eller areal" blir resultatet NT

Minsteareal for forekomster 

Ved vurdering etter B-kriteriet definerer IUCN én forekomst som et areal på minst 1 km² med naturtypen innenfor en forekomstrute på 10 × 10 km. Denne definisjonen er imidlertid mindre egnet for norske forhold, der naturtypene ofte forekommer på mindre arealer.

Det åpnes derfor for at eksperter gjør en faglig vurdering basert på naturtypens økologiske karakter og funksjonelle areal. I tilfeller der antall forekomstruter er avgjørende for vurderingens utfall, er dette nærmere beskrevet i dokumentasjonen til vurderingen. 

Les mer om de internasjonale retningslinjene: