Sprekker i breoverflata dannes når breoverflata, som gjerne er sprø og hard, utsettes for spenninger (strekk og sammenpressinger). Det skjer lettest når breer beveger seg, og særlig ved brefall. Brefall innebærer at breen beveger seg over en kant fra flatere til brattere terreng eller gjennom en innsnevring eller utvidelse av terrenget. Da kan spenninger i isen føre til at breoverflata sprekker opp. Bresprekkene kan danne regelmessige mønstre som er orientert på tvers, på langs eller radiært i forhold til breens bevegelsesretning. Bresprekker finnes først og fremst i breenes nedre del (ablasjons- eller nedtæringsområdet).

Eksempel

Den nederste delen av Supphellebreen, en utløper av Jostedalsbreen (Fig. 1), har tallrike tverrgående bresprekker.

Utbredelse og forekomst

Bresprekker er vanlig på breer i bevegelse (aktive breer).

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Utfyllende informasjon om LO-BS Bresprekk Sulebak (2007) forklarer hvorfor bresprekker dannes og beskriver variasjonen innenfor bresprekker.

Kilder

Sulebak JR (2007) Landformer og prosesser. En innføring i naturgeografiske tema. Fagbokforlaget, Bergen.

Angi måleskala

DT*

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til detaljert beskrivelse av en isbre. Ofte er det vanskelig å avgrense (og telle) de enkelte bresprekkene fordi breoverflata er sprukket opp i et mer eller mindre uregelmessig mønster av sprekker. Da kan det i stedet være hensiktsmessig å avgrense et område dominert av bresprekker, det vil si å bruke variabelen som en binær variabel.