Innhold

Inndeling

K1 – Kaskade

Bratte, sidevegs begrensete elveløp med bunn som overveiende består av blokker med kaotisk anordning eller en viss tendens til anordning i stripe- eller bueform på tvers av elveløpet (cascade).

K2 – Trappetrinn

Mer eller mindre sterkt hellende, sidevegs begrenset (smalt) elveløp med mer eller mindre utpreget trappetrinnmønster (step-pool morphology), hvor større steiner, blokker eller dødved-fragmenter tjener som hjørnesteiner (keystones) for etablering og utvikling av trinnene.

K3 – Jevn sedimentbunn

Slakt hellende, ofte relativt bredt elveløp med plan bunn dominert av stein eller, i mindre bekker, grus (plane bed).

K4 – Kulp-stryk med tverrbanker

Slakt hellende, ofte svakt buktende elveløp i stein og/eller grus, med mer eller mindre regelmessig veksling mellom tverrbanker med raskere vannstrøm (stryk) og kulper eller høler (transverse riffle-pool).

K5 – Kulp-stryk med alternerende sidebanker

Slakt hellende, buktende elveløp i stein og/eller grus, med mer eller mindre regelmessig veksling mellom svinger med dypere partier (kulper eller høler) utenfor tydelige sidebanker og grunnere, rettere partier (stryk)(alternating riffle-pool).

K6 – Fin bunn med eller uten mobile mikroformer (dune-ripple)

Svært slake elveløp i sand eller finere sedimenter, med jevn bunn eller med veksling mellom små bølgeliknende former (dyner og riller) som er i stadig endring.

KU – Uten tydelig sedimentsortering og karakteristisk lengdeprofil

Uten karakteristiske sedimentmønstre i elveløpets lengderetning.

Miljøvariabelen LM-EL Lengdeprofil i elveløp med sedimentbunn omfatter 6 basisklasser for elveløp der sedimentene fordeler seg på spesifikke måter i et lengdeprofil av elveløpet. I tillegg inneholder elveløpet en "samleklasse" for elveløp uten karakteristiske sedimentfordelingsmønstre i elveløpets lengderetning (LM-ED_KU).

Måleskala

SI – Variabelspesifikk trinndeling for ikke-ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

Variabelen kan brukes til en mer detaljert beskrivelse av lengdeprofilen i elveløp i elveløpsgruppene EL-B Elveløp preget av fluviale prosesser og EL-C Elveløp preget av glasiale og fluviale prosesser.

Om variabelen

LM-EL Lengdeprofil i elveløp med sedimentbunn beskriver seks ulike utforminger av elveløp, basert på hvordan sedimentene fordeler seg i et lengdesnitt langs elveløpet.

En sjuende basisklasse (LM-EL_KU) omfatter elveløp uten klare mønstre i sedimentfordeling i lengderetningen.

De seks basisklassene (K1-K6) utgjør typiske utforminger som må ses på som noder i et flerdimensjonalt variasjonsmønster. De seks basisklassene fordeler seg på dominerende kornstørrelser fra overveiende blokkdominert (K1 – kaskade) via overveiende steindominert (K2–K4) og grusdominert (K3–K5) til finmaterialdominert (K6) elveløp, men det er betydelig variasjon i dominerende kornstørrelse innen hver klasse.

De mest iøynefallende lengdeprofil-klassene er trappetrinnformet elveløp (K2) og elveløp med tverrbanker (K4). Disse formene kan (i sjeldne tilfeller) danne et helt regelmessig mønster, men overganger mot LM-EL_K3 Jevn sedimentbunn er vanligere enn de typiske utformingene. Ingen av lengdeprofilklassene er permanente, men ødelegges ofte ved storflom.

De fysiske årsakene til regelmessige mønstre i sedimentfordelingen i elveløpets lengderetning er fortsatt ikke helt klarlagt, men mangfoldet av former med gradvise overganger tyder på at mange prosesser er involvert (se utfyllende informasjon).

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Bakgrunnen for klasseinndelingen og referanser til utdypende litteratur.

Basisklasseinndelingen av lengdeprofiltyper i elveløp tar utgangspunkt i Montgomery og Buffington (1997). En rekke seinere arbeider har videreutviklet denne inndelingen, blant annet Buffington og Montgomery (2013), Kling (2016), Hauer og Pulg (2018) og Zinke et al. (2022).

Inndelingen av denne variabelen i NiN 3 bygger på disse arbeidene. Kling (2016) og Zinke et al. (2022) drøfter ulike teorier for hvordan mønstrene oppstår, hvor stabile de er og hvilke miljøforhold som fremmer utviklingen av hver av dem.

Kilder

Buffington JM og Montgomery DR (2013) Geomorphic classification of rivers. I: Schroder J og Wohl E (Red.), Treatise on geomorphology, Vol. 9, Academic Press, San Diego, s. 730-767.

Hauer C og Pulg U (2018) The non-fluvial nature of Western Norwegian rivers and the implications for channel patterns and sediment composition. Catena 171: 83-98.

Kling J (2016) Vattendragsmorfologi. Havs- och Vattenmyndigheten, Göteborg, upubl. manuskript. Montgomery DR og Buffington JM (1997) Channel-reach morphology in mountain drainage basins. Geological Society of America Bulletin 109: 596-611.

Zinke P, Halvorsen R og Erikstad L (2022) Videreutvikling av elvetyper i NiN (betaversjon for NiN 3). Sciencemonastery Rapport 2022: 1: 1-225.


Siden siteres som

Artsdatabanken, Lengdeprofil i elveløp med sedimentbunn

Hentet fra https://artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge/NiN-3.0-V-A-N-LM-FE-EE-EL-W