Inndeling

Miljøvariabelen LM-ED Tørrlegging av elv omfatter 8 basisklasser for elveløp som er tørrlagt i perioder, samt en nullklasse for elveløp med permanent vannføring (LM-ED_K0) og et endetrinn for permanent tørrlagte elveløp (LM-ED_KY).

Måleskala

SI – Variabelspesifikk trinndeling for ikke-ordnet faktorvariabel.

Bruk av variabelen

Variabelen brukes til detaljert karakterisering av vannføringsregimet i elveløp som i perioder ikke har en kontinuerlig vannstreng, dvs. som mangler gjennomstrømmende elvevann. Variabelen er relevant både for elveløp med et naturlig vannføringsregime og for regulerte elver.

Om variabelen

LM-ED Tørrlegging av elv beskriver variasjonen fra elveløp som sjelden blir tørrlagt, til elveløp der det sjelden renner vann. Variabelen tar utgangspunkt i et rammeverk for å beskrive elveløp med periodisk vannføring som er utviklet av Gallart et al. (2017).

I dette rammeverket legges det til grunn at periodisk tørrlegging av et elveløp kan beskrives ved hjelp av tre egenskaper som kan kombineres på ulike måter. Hver av egenskapene kan uttrykkes ved en variabel som skåres på en prosentskala, og de tre variablene er definert slik at summen av dem alltid er 100.

Dermed kan ethvert elveløp plasseres i et trekantdiagram, det såkalte FPD-diagrammet (se Figur 1), på grunnlag av vannførings- og tørrleggingsregimet.

De tre egenskapene er:

1. Vannstreng-kontinuitet (F – flow permanence), det vil si andel av tida elveløpet har en kontinuerlig vannstreng (dvs. at det renner vann i hele elveløpet).
2. Dam-kontinuitet (P – pool permanence), det vil si andel av tida det finnes dammer i elveløpet.
3. Tørrleggingskontinuitet (D – dry channel permanence), det vil si andelen av tida elveløpet er fullstendig tørrlagt. De tre basisklassene K1–K3 tilfredsstiller kravene til å typeinndeles som elveløp etter definisjonen i NiN, det vil si at vassdraget fører elvevannmasser mer enn ca. 50 prosent av tida.

Relasjon til NiN 2.3

Variabelen finnes ikke i NiN 2.3, og variasjonen som omfattes av den er ikke omtalt i tidligere NiN-versjoner.

Utfyllende opplysninger

Klsasseinndelingen, og begrunnelsen for den, er grundig beskrevet i Gallart et al. (2017), som i sin tur bygger på et tidligere arbeid av Magand et al. (2010).