Sjøgull er sjelden i Norge, men den er iøynefallende både når den bare har blad på vannflaten og når den er i blomst. 

Kjennetegn

Sjøgull er en flerårig urt med opptil 2 m lang og 2–4 mm tykk jordstengel og danner opptil 15 m lange, krypende eller opprette, flytende skudd. Disse er delt i ledd og derfra vokser sideskudd, blad og finere røtter. Under vannflaten dannes dermed en tett masse som få andre arter kan trenge gjennom. Løsrevne sideskudd bidrar til spredning av arten.

Bladene kan ha 2 (3–4) m lange bladskaft (avhengig av vanndybden). De er runde eller ovale i omriss, måler 3–12 cm i diameter og har trang åpning ved bladskaftfestet. Oversiden er grønn, undersiden ofte mer eller mindre purpurfarget. Den er dekket av små kjertler. Bladkanten er litt buktet.

Det sitter 4–8 stilkete blomster (hver med to støtteblad) i kranser nær vannflaten. Bare én blomstrer om gangen og stikker opp over vannflaten. De fem begerbladene er sammenvokste ved grunnen; de frie flikene er smale og spisse. Også de gule kronbladene er sammenvokste nederst, mens de frie delene danner en liten trakt som måler 3–4 cm i diameter. Hver kronbladflik er fra svelget til toppen delt i et midtre, stivt og stripete parti som på hver side har tynnere, ruglete partier som krummer litt oppover. Kantene på kronbladene er frynsete. Blomstene er heterostyle; på den enkelte planten har blomstene enten kort griffel og lange pollenbærere eller lang griffel og korte pollenbærere. Sjøgull er insektbestøvet. Frukten er en opptil 2,5 cm lang og spiss kapsel som sprekker opp i siden. Den rommer flate, ovale frø med lange kanthår. Frøene spres med vann eller fugler.

Karakteristiske sjøgull-blad tidlig i sesongen. Bladene er bølgete i kanten og har en skarp innskjæring der bladskaftet er festet. Fra Bergen botaniske hage i Bergen (Hordaland).

Her skimtes de lange, tynne bladskaftene nede i vannet. De rødbrune flekkene på bladoversiden forsvinner nok utover sesongen. Fra Bergen botaniske hage i Bergen (Hordaland).

På bladundersiden er den rødbrune fargen dominerende og varig. Undersiden er tett dekket av små kjertler. Fra Bergen botaniske hage i Bergen (Hordaland).

Sjøgull-blomsten kan knapt forveksles med andre gule blomster i Norges flora. Bare den har kombinasjonen av frynsete bladkant og bulkete kronblad delt i tre felt. Fra Botanisk hage i Oslo.

Blomsten rager godt over vannflaten. Den bestøves av insekter. Fra Botanisk hage i Oslo.

Sensommers er det her få friske blomster, men rundt den ene og nede til venstre i bildet ses et knippe av visne blomster. Bak blomsten skimtes en lang, grønn kapsel. Fra Botanisk hage i Oslo.

Kromosomtall

Sjøgull er heksaploid med grunntall 9 og kromosomtall 2n = 54. Tellinger er ikke utførte på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Sjøgull vokser i åpent, stillestående eller langsomt strømmende vann som er næringsrikt og noe kalkholdig, ned til 2–3 m dybde. Å dømme etter utbredelsen i både dens hjemområder og strøk der den er fremmed og forvillet (som i Nord-Amerika), er den relativt vinterherdig.

Sjøgull er fremmed i Norge. De få kjente forekomstene, i Fredrikstad og Råde (Østfold) og Kristiansund (Møre og Romsdal, Rørslett og Mjelde 2021) skyldes utplantinger.

Sjøgull er eurasiatisk; den er hjemlig i Europa fra Portugal og Storbritannia østover i Europa og tempererte og subtropiske deler av Asia til Stillehavskysten. I Afrika er den registrert i Algerie.

Kommentarer

I flere land der sjøgull er fremmed, blant annet Danmark og Sverige, er den vel etablert og ansett som en problemart. Den dyrkes i Bergen botaniske hage på Milde i Bergen og i Botanisk hage på Tøyen i Oslo.

Forvekslinger

Sterile planter, der en bare ser de runde flytebladene, kan fort forveksles med små blad av nøkkeroser, Nymphaea- eller Nuphar-arter, eller med froskebitt Hydrocharis morsus-ranae. Hos sjøgull er bladkanten ujevn (bølgete), mens den er flat og jevn hos nøkkerosene. Hos froskebitt er bladene dypt hjerteformete ved grunnen. Bladundersidene hos sjøgull er dekket av runde kjertler. Den gule blomsten er traktformet hos sjøgull, mer bolleformet hos de gule nøkkerosene. Kronbladene hos sjøgull har en spesiell struktur: tynne flanker på begge sider av et stivere parti.

Kilder

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2023). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Plants of the World Online (POWO). Royal Botanic Gardens Kew. http://powo.science.kew.org/ Lastet ned 9.11.2023

Rørslett B og Mjelde M (2021). Faktaark: Nymphoides peltata Sjøgull. Versjon 1. Fotoflora vannplanter. Norsk institutt for vannforskning.                            

Schou JC, Moeslund B, Båstrup-Spohr L og Sand-Jensen K (2017). Danmarks vandplanter. BFN`s Forlag. 560 s.

Tutin TG (1972). Nymphoides Séguier. I TG Tutin mfl. (red.), Flora Europaea. 3. Diapensiaceae to Myoporaceae: s 68.

Siden siteres som:

Fremstad E. Sjøgull Nymphoides peltata (S.S.Gmel.) Kuntze. https://www.artsdatabanken.no/Pages/364568. Lastet ned <dag.måned.år>