Vurdering av sjøgull Nymphoides peltata (S.S.Gmel.) Kuntze
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til høy risiko. Den har moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har høy risiko HI, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer moderat invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: limnisk
Sjøgull Nymphoides peltata er en flerårig flytebladsplante som er opprinnelig i Mellom-Europa og Asia. Sjøgull kan spres med frø, men spres stort sett vegetativt gjennom avrevne utløpere (Larson 2007a). Frøsetting forekommer ikke i Sverige, og langdistansespredning med fugl herfra til Norge er ikke aktuelt. Arten har inntil nylig kun vært påvist som utsatt i dammer i Østfold uten dokumentert spredning. I 2020 ble den funnet godt etablert i et vatn i MR Kristiansund.
Utbredelse i Norge
Sjøgull Nymphoides peltata ble plantet ut i dammer i Øf Fredrikstad og spredte seg litt i perioden 1975-1978. Den ble plantet inn i Bryggerhusdammen på Refsahl i Fredrikstad i 1995, (notat på herbarieark fra Svein Åstrøm 2009, se Artskart, Artsdatabanken). Dansk materiale ble innført til dammen i 1995, og den står sammen med en rekke andre fremmede arter innført i perioden 1993-96 (Åstrøm 1998). Denne dammen er sannsynligvis næringsrik, men kalsium-innholdet vet vi ikke noe om. I 2016 ble arten også funnet som utsatt i en dam i Øf Råde. I 2020 ble den funnet etablert i norsk natur, i Rensvikvatnet i MR Kristiansund (Frei).
Arten vil kunne vokse og spres langs vassdrag i Norge. Den spres imidlertid ikke med fugl, og videre spredning fra dammen i Østfold kan sannsynligvis bare skje med menneskets hjelp. Den er ikke spredt herfra siden 1995. Arten ble foreslått satt på negativlista, dvs. problemarter som man anbefaler å ikke tillate import av for norsk hobbybruk/ norsk zoobransje (Fosså 2010). Fra og med 15. august 2017 kreves offentlig tillatelse for innførsel til Norge.
Spredningsmåter
Arten er innført som prydplante.
Arten er utsatt som prydplante. Videre spredning innad i vassdrag skjer typisk vegetativt med klonal vekst eller gjennom fragmentering. Spredning mellom vassdrag er mest sannsynlig ved menneskets hjelp, enten tilsiktet eller eventuelt med fritidsutstyr (båt, fiske).
Rørslett og Mjelde: "Frøsetting forekommer ikke i Sverige (Larson 2007) og det samme er sannsynligvis tilfelle i Norge. Frukt ble ikke observert ved feltarbeidet. Utløperne fra rotstokken greiner seg og det er rotutvikling fra hvert forgreiningspunkt. Sjøgull er hurtigvoksende og spres vegetativt gjennom utløpere (Larson & Willen 2006, Larson 2007) eller ved småplanter som utvikles fra blomsterstilken (van der Velde & Van der Heijden 1981). Sjøgull trives best i stillestående næringsrikt og noe kalkrikt vann (Smits et al. 1992), og finnes ikke i sure vann. Artens forekomst bare i godt bufret vann skyldes antakeligvis tilgjengeligheten av kalsium og ikke bikarbonatinnholdet (Smits et al. 1992). Planten kan vokse ut til 2-3 m dyp og kan danne store og tette bestander (figur 7), som har negativ innvirkning på øvrig biodiversitet og kan skape problemer for flere brukergrupper (Darbyshire & Francis 2008). Begge lokalitetene i Norge antas å være middels kalkrike og næringsrike og har en flora og vegetasjon som gjenspeiler gunstige vekstforhold. Det er antydet at arten ikke tåler kalde vintre, men den er rapportert fra kalde områder både i Russland og USA (Darbyshire & Francis 2008)."
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er moderat som en kombinasjon av lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten finnes etablert i Sverige (Skåne) og Danmark, men er ikke registrert i Finland. I Danmark er den forvillet fra dyrking. Den anses fortsatt som sjelden i Danmark, men ser ut til å være under spredning. Den dukker ofte opp på nye lokaliteter, enten pga. passiv spredning eller bevisst utplanting. På noen lokaliteter kan den etter noen år bli meget dominerende (http://www.fugleognatur.dk). Den anses ikke som invasiv i Danmark (http://www.nobanis.org/). Dersom arten introduseres til større vassdrag i Norge, antar vi at den, på grunn av utløpere, vil kunne spres fort og danne store bestander på de lokalitetene den eventuelt etableres innen, og nedstrøms disse, dvs. følge samme mønster som i Sverige. Kommer den først inn i et gunstig vassdrag vil det sannsynligvis være vanskelig å bli kvitt den.
Økologisk effekt
Arten vurderes til en fremtidig middels negativ økologisk effekt (med usikkerhet til liten) basert på hvordan arten oppfører seg i Sverige. Planten ble registrert i Sverige i 1870 (forvillet i dammer i den botaniske hagen i Lund, http://linnaeus.nrm.se). Alle forekomstene av arten i Sverige antas å stamme fra direkte utplantinger. Den er nå en problemplante i flere områder innenfor Mälar-vassdraget, hvor den stedvis dekker store deler av vannoverflata på mindre lokaliteter og har negativ betydning for biologisk mangfold og økosystemet for øvrig (Josefsson & Andersson 2001). I innsjøen Väringen danner den massebestand som medfører problemer for bl.a. båt- og badeaktiviteter (Larson & Willen 2006). Planten regnes som invasiv i Sverige og inngår i handlingsplanen: Åtgärder mot främmande invasive vattenväxter i sötvatten (Naturvårdsverket rapport 6373). Gjentakende kutting av sjøgull i Sverige har ikke ført til særlig reduksjon av bestanden. Larson (2007a) påpeker at hovedproblemet med mekanisk kutting er risikoen for at oppkuttede plantefragmenter kan spres til nye områder. Imidlertid er det et klart behov for en eller annen form for kontroll for å hindre spredning fra de etablerte lokalitetene, og for å redusere økologiske effekter. Planten er hurtigvoksende, kan spres vegetativt og har klonal vekst, og har potensial for romlig fortrengning av stedegne arter. I Sverige er det vist at har sjøgull har negativ innvirkning på veksten av undervannsplantene hornblad Ceratophyllum demersum og hjulvassoleie Ranunculus circinatus (Larson 2007b).
Konklusjon
Sjøgull Nymphoides peltata vurderes å ha høg økologisk risiko i norsk natur (med usikkerhet til låg risiko), en kombinasjon mellom moderat invasjonspotensial og en middels negativ økologisk effekt (med usikkerhet til liten). Dette skyldes i hovedsak en føre var-tenkning; arten har inntil nylig kun vært registrert noen få steder i Østfold, som utsatt i hagedammer, men i 2020 ble arten funnet etablert i norsk natur. I Sverige er den ansett som en problemplante, og det er ikke utenkelig at et tilsvarende scenario kan inntreffe i Norge. Blant dokumenterte negative økologiske effekter finner vi reduksjon av lystilgang for andre organismer, fortregning av hjemlige arter, endring av næringssyklusen. I tillegg har også arten negative økonomiske konsekvenser i form av redusert verdi av landområdene ned mot slike infiserte innsjøer og kostnader knyttet til fjerning av arten. Det angis også fra Nord-Amerika at bading, fisking o.l. hindres i innsjøer som er invadert av denne arten.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har moderat invasjonspotensial (skår 3)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (12 km²) og om 50 år (120 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på mellom 50 og 159 m/år. Dette tilsvarer skår 2.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal og ekspansjon er forventet større framover i tid
Denne estimeringsmetoden anslår ekspansjonshastigheten ut fra forventet endring i forekomstareal framover i tid.
Basert på det beste anslaget på forekomstarealet i dag (12 km2) og om 50 år (120 km2) er ekspansjonshastigheten anslått til 84 m/år. Dette tilsvarer skår 2 på B-kriteriet.
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
D. Effekter på truede arter eller nøkkelarter på svak styrke og storskala omfang ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet ned mot svak styrke og begrenset omfang). Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagIkke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sjøgull er så ekspansiv at den vil fortrenge andre, hjemlige vassplanter der den etablerer seg. Det vil være tilfeldig om de vatnene der den dukker opp, har truete arter eller ikke.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):0–2 Vurderings<br>grunnlag: - ikke valgt
naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser Tidshorisont:fremtidig kolonisert <br>areal (%):2-5 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på svak styrke ELLER moderat styrke og begrenset omfang (med usikkerhet opp mot moderat styrke og storskala omfang). Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med stedegne arter er gitt for hver naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Påvirkede
arter iNøkkelarter
eller truede
arter?Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagIkke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser ja moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Berørt naturtype (med gruppen av påvirkede arter): Ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser påvirkes nøkkelarter eller truede arter? ja interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Sjøgull er så ekspansiv at den vil fortrenge andre, hjemlige vassplanter der den etablerer seg. Det vil være tilfeldig om de vatnene der den dukker opp, har truete arter eller ikke.
-
G. Effekter på øvrige naturtyper på mindre enn 5%. Dette tilsvarer skår 1.
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype Tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)Vurderings‐
grunnlagikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser fremtidig - enkeltartssammensetning
- rask suksesjon
2-5 - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium F, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn høy risiko HI i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 4 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 8 km2 | Fremtidig (50 år): 80 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 12 km2 | Fremtidig (50 år):120 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 16 km2 | Fremtidig (50 år):160 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Østfold.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Ut fra den globale utbredelsen vil sjøgull trolig hovedsakelig være begrenset til boreonemoral sone, men med muligheter også i sørboreal sone. Vi gjetter på en 10-dobling i forekomstareal i løpet av de kommende 50 år.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert <br>areal (%):0–2 | tydelig <br>tilstandsendring: | tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:ikke-lagdelte (polymiktiske) naturlig fisketomme vannmasser | kolonisert <br>areal (%):2-5 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):2-5 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:sjeldnere enn hvert 10. år | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fiskeutstyr | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med fartøy (skip, båter o.l., unntatt last, ballastvann og påvekst e.l.) | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:kun i fremtiden |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| individ på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1975 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering på artens eget produksjonsareal | Årstall for første observasjon:1995 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:2020 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet) og ukjent
Innført hage/damplante, delvis fra Danmark (utafor naturlig utbredelsesområde).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Limlisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia og Europa
Sør- og Mellom-Europa nord til Elbdalen (østlige Tyskland) og Baltikum, og Asia.
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Limlisk utbredelse:
- Temperert boreal: Asia og Europa
- Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk uspesifisert: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 10.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Nymphoides peltata tom 2021.xlsx | Funn tom 2021 | Last ned |
Referanser
- Darbyshire, S.J. & Francis, A. (2008). The Biology of Invasive Alien Plants in Canada. 10. Nymphoides peltata (S. G. Gmel.) Kuntze. Canadian Journal of Plant Science 88(4): 811-829. http://www.nrcresearchpress.com/doi/pdf/10.4141/CJPS07208
- Fosså, S. (2010). Vurdering av arter i norsk zoohandel og -hobby. Akvatiske organismer – planter. Norges Zoohandleres Bransjeforening.
- Gren, I.-M., Isacs, L. & Carlsson, M. (2007). Calculation of costs of alien invasive species in Sweden - technical report. Swedish University of Agricultural Sciences, Department of Economics, ISSN 1401-4068 83 pp. http://pub.epsilon.slu.se/3125/1/Calculation_of_costs_ao_alien_species_in_SwedenWP_l.pdf
- Josefsson, M. & Andersson, B. (2001). The Environmental Concequences of Alien Species in the Swedish Lakes Mälaren, Hjälmeren, Vänern and Vättern. Ambio 30(8): 514-521.
- Kelly, J. & Maguire, C.M. (2009). Fringed Water Lily (Nymphoides peltata) Invasive Species Action Plan. Prepared for NIEA and NPWS as part of Invasive Species Irland. http://invasivespeciesireland.com/wp-content/uploads/2010/11/Nymphoides_peltata_ISAP.pdf
- Kyrkander, T. og Örnborg, J. (2010). Åtgärder mot främmande invasiva vattenväxter i sötvatten - kunskapsläget i dag och råd för framtiden. Naturvårdsverket rapport 6373: 41 pp.
- Kyrkander, T. og Örnborg, J. (2014). Sjögull i svenska vatten - förslag på åtgärder för att bekämpa denna invasive växt. Fauna & flora 109(2): 26-30.
- Larson, D. (2007a.). Reproduction strategies in introduced Nymphoides peltata populations revealed by genetic markers. Aquatic Botany 86: 402-406.
- Larson, D. (2007b). Growth of submerged plants below different densities of Nymphoides peltata (S.G. Gmel.) Kuntze. Aquatic Botany 86: 280-284.
- Larson, D., Willén, E. (2006). Främmande och invasionsbenägna vattenväxter i Sverige. Svens Bot. Tidskr. 100: 5-15.
- Mikulyuk, A. & Nault, M. (2008). Invasive Species Compendium: Nymphoides peltata. http://www.cabi.org/isc/datasheetreport?dsid=107746
- Nault, M.E. & Mikulyuk, A. (2009). Yellow Floating Heart (Nymphoides peltata): A Technical Review of Distribution, Ecology, Impacts, and Management. Wisconsin Department of Natural Resources Bureau of Science Services, PUB-SS-1051 http://dnr.wi.gov/files/PDF/pubs/ss/SS1051.pdf
- Rørslett, B. og Mjelde, M. 2021. Faktaark: Nymphoides peltata Sjøgull. Versjon 1. Fotoflora vannplanter. Norsk institutt for vannforskning.
- Åstrøm, S. (1998). 11.juni til Refsahl/Roppestad I Torsnes, Fredrikstad (ekskursjonsreferat). Blyttia 56(2): 72.
Sitering
Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Planter: Vurdering av sjøgull Nymphoides peltata for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/626
Til artssiden
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er ikke oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9. Merk at arten kan være regulert på annen måte.
Forbudslista hos Lovdata.no