Glattkarett er en meget stor havskilpadde med vanligvis rødbrunt til kastanjebrunt ryggskjold. Arten finnes i alle de store verdenshavene, og kan påtreffes stort sett over alt i europeisk farvann. Den er likevel mest vanlig  i sydlige farvann. I Norge har døde individer blitt funnet skylt i land noen få ganger. Eggleggingen skjer på tempererte og tropiske sandstrender.

Størrelse

Skjoldlengde: vanligvis opptil 110 cm, unntaksvis opptil 120 cm.

Vekt: vanligvis 100–150 kg, unntaksvis over 450 kg.

Kjennetegn

Glattkarett er en meget stor havskilpadde. Ryggskjoldet er litt lengre enn det er bredt og er bredest i fremre halvdel. Det består av tre rader á fem store hornplater omgitt av en ring av mindre plater. Ryggskjoldet er ujevnt hos unge individer og blir glattere med alderen. Hodet er kort og bredt. Kjevens skarpe tyggekanter er glatte og utannede. Framluffene er lange og smale mens bakluffene er korte og brede. Alle luffene har vanligvis to klør, sjeldnere tre. Ryggskjoldet er vanligvis rødbrunt til kastanjebrunt men kan også ha mer gråsvart eller grønnlig tone. Det kan være ensfarget eller flerfarget. Bukskjoldet er hvitaktig til gulaktig, med eller uten mørkere mønster. Hodet og luffene er vanligvis gulaktige til gråaktige med brunt mønster, men tegningene varierer en hel del.

Egget er hvitt, kulerundt og læraktig. Det måler 35–49 mm.

Hunn av glattkarett under egglegging

Arten legger egg på tempererte og tropiske sandstrender.

Forvekslingsarter

Glattkarett kan skilles fra andre arter av havskilpadder på kombinasjonen av følgende trekk. Ryggskjoldet har fem hornplater i hver av de tre radene med store hornplater. På buksiden er fram- og bakbeina adskilt av tre store hornplater i tillegg til flere mindre plater. Hos lignende arter har ryggskjoldet fem hornplater i den midterste raden men bare fire hornplater i de to sideradene, og/eller fram- og bakbeina er adskilt av fire store hornplater i tillegg til flere mindre plater.

Totalutbredelse

Glattkarett har kosmopolitisk utbredelse og finnes i store deler av både Stillehavet, Atlanterhavet, det Indiske hav og Middelhavet. Arten kan påtreffes stort sett over alt i europeisk farvann utenom lengst i nord, men det eneste området i Europa hvor arten reproduserer er den østlige delen av Middelhavet. Arten er for øvrig den eneste havskilpadden som reproduserer fast i Europa.

Utbredelse i Norge

Døde individer av glattkarett har blitt funnet skylt i land i Norge noen få ganger. Den første ble funnet i Sunnfjord på Vestlandet i 1951.

Levested

Glattkarett lever både ute på åpent hav og på grunt vann langs kysten. Den oppsøker også miljøer som elvedeltaer og elvemunninger. Eggleggingen foregår på sandstrender, for det meste i tempererte strøk men i noen grad også i tropiske strøk.

Levevis

Glattkarett søker vidt omkring på jakt etter føde. Arten er nærmest altetende og spiser blant annet krabber, snegler, kråkeboller, maneter, blekkspruter, svamper og sjøgress.

Paringen og eggleggingen skjer vanligvis på våren eller forsommeren. Eggleggingen foregår på åpne sandstrender som gjerne kan ligge langt fra områdene hvor arten oppholder seg resten av året. Hanner og hunner parer seg i vannet. Deretter går hunnene på land for å legge egg. Hun legger eggene om natten og vanligvis ved høyvann. Eggene blir lagt ovenfor tidevannsmerket, i en grop som hunnen graver ut i sanden. Hun legger mellom 60 og 200 egg om gangen, og kan legge egg opp til syv ganger med et par ukers mellomrom. Eggene klekker etter cirka 50–70 dager, og ungene beveger seg straks ut i vannet.

Litteratur

Ernst C og Barbour RW (1989). Turtles of the World. Smithsonian Institution Press, Washington, D.C. 313s.

Fog K, Schmedes A og de Lasson DR (1997). Nordens padder og krybdyr. G.E.C. Gads Forlag, København. 365s.

Speybroeck J, Beukema W, Bok B og Van Der Voort J (2016). Field Guide to the Amphibians and Reptiles of Britain and Europe. Bloomsbury Wildlife. Bloomsbury Publishing Plc, London. 432s.