Vårkornell Cornus mas L.

Vårkornell er en vid busk med lange, motsatt stilte, krokete og olivengrønne grener. Den er vanligvis 3–6 m høy, men den kan bli et 8 m høyt tre med opprett stamme. Bladene er rent grønne på oversiden, lysere under. Begge sidene har liggende hår. Bladene har et 5–10 mm langt, furete skaft, er ovale, opptil 10 cm lange og har 3–5 par buete sidenerver. Bladgrunnen er litt kileformet eller avrundet, toppen er gradvis tilspisset ev. noe forlenget. Utover høsten blir bladene rødbrune.

Blomstring skjer før bladene foldes ut, i mars–april. Blomstene sitter i små skjermkvaster på siste års toppskudd. Blomsterstanden har korte og brede, gulbrune støtteblad som er kortere enn blomsterskaftene (i motsetning til Swida-artene der slike støtteblad mangler). Begerbladene er sammenvokste til et lite, hårete rør med fire brede tenner. De fire gule eller gulgrønne kronbladene er ca. 2 mm lange. Pollenbærerne er langskaftete og gule; de er ganske påfallende. Blomstene dufter godt. Frukten er en steinfrukt, ca. 20 mm lang, oval, oransjerød, litt gjennomskinnelige, og den henger ned. Den inneholder én stripete stein med to frø. Fruktene er spiselige (”kornellkirsebær”). De er nokså sure i frisk tilstand, men kan brukes til produksjon av brennevin og de kan syltes.

Vårkornell er diploid med grunntall n = 9 og kromosomtall 2n = 18.Tellinger er ikke utførte på norsk materiale.

Vårkornell er fremmed i Norge. I motsetning til hva mange synes å tro, er den forholdsvis herdig. Den er mest plantet i de mildeste lavlands- og kystområdene fra Oslofjorden til Kristiansand (Vest-Agder), fra nemoral til boreonemoral sone. Den er funnet forvillet bare noen få steder i det samme området. I Ringve botaniske hage i Trondheim finnes busker som klarer seg godt (også her i boreonemoral sone).

Vårkornell er hjemlig i Europa fra Belgia og sørøstover via Tyrkia til Kaukasus samt i Syria og Libanon. Den vokser gjerne på solrike og baserike (kalkrike) steder.

Som bruksplante har vårkornell lange tradisjoner; den er nevnt allerede i Homers verker Odysseen og Iliaden. På grunn av hard ved er stammene hos vårkornell anvendelig som emne til ulike bruksting. Vel så viktig er de C-vitaminholdige fruktene som siden oldtiden har ført til at villkornell er blitt dyrket som spisefrukt og til saft, syltetøy og vin samt til medisinsk bruk. Størrelse, vekstform og fruktfarge m.m. varierer hos kultivarene. Sorter med grønn-hvit spraglete (variegerte) blad finnes også.

Flere plantete og litt forvillete busker har gule blomster på bar kvist tidlig i sesongen, f.eks. gullbusk Forsythia og trollhassel Hamamelis, men de har ikke så tallrike, små blomster i en blomsterstand med tydelig skjermstruktur. Bladene ligner de til kornell-artene i slekta Swida, men disse artene har hvite blomster og hvite, blekblå eller mørkere frukter.

Fremstad E. Vårkornell Cornus mas L. https://www.artsdatabanken.no/Pages/343739. Lastet ned <dag.måned.år>.