Skaftevjeblom er den eneste norske arten av slekta evjeblom som har skaftete blomster. Arten har en utpreget sørlig og vestlig utbredelse i Norge.

Skaftevjeblom er småvokst og gjør lite av seg, selv når den er gravd opp fra bunnen. Blomstene er tydelig skaftet, og skaftet er jevnlangt med bladene. Gaular, Osen (Sogn og Fjordane).

Kjennetegn

De trinne, hvite og krypende stenglene blir sjelden lengre enn ca. 8 cm og skuddene knapt 5 cm høye. Mange planter sammen kan danne åpne matter på slambunnen. Bladene sitter parvis motsatt, med bladstilk som kan variere i lengde og som går gradvis over i bladplaten. Til forskjell fra de andre evjeblom-artene i Norge, er de små blomstene tydelig skaftet. Under og etter blomstringen strekker skaftet seg og blir 10–12 mm langt. Blomstene er tretallige, dvs. med tre begerblad, tre kronblad og seks pollenbærere. Kronbladene visner raskt, mens begerbladene vokser opp rundt den runde, litt flattrykte kapselen. Den sprekker opp i tre fliker. Frøene er avlange og svakt bøyde.

Kapselens runde, litt flattrykte form ses på det øverste skuddet. Gaular, Osen (Sogn og Fjordane).

Kromosomtall

Skaftevjeblom har grunnkromosomtall x = 9 og er oktoploid og dodekaploid med kromosomtallene 2n = 72 (108), høyere kromosomtall enn hos de andre norske artene. Tellinger er ikke utført på norsk materiale.

Økologi og utbredelse

Skaftevjeblom vokser i både ferskt og brakt vann, også i litt forurenset vann. Den er ikke særlig næringskrevende, men den vokser ikke i dystrofe miljøer, dvs. ikke i næringsfattig og humusrikt vann. Den blir utkonkurrert der forholdene ligger til rette for etablering av mer storvokste vann- og sumpplanter, f.eks. etter varige endringer i vannstand eller ved inngrep som endrer vanndybde, strømforhold og sedimentering. Substratet er, som for de andre evjeblom-artene, finkornete sedimenter på grunt vann eller strender som er periodevis tørrlagt.

I Norge har skaftevjeblom en sørlig og vestlig utbredelse, fra Østfold og ytre Oslofjord i en spredt serie med forekomster til Vest-Agder. Derfra er den (tilsynelatende) noe vanligere i kyststrøk til Flora (Sogn og Fjordane). Dessuten er den dokumentert med innsamlinger fra Mjøsområdet i Stange og Ringsaker (Hedmark) og rapportert fra Lillehammer (Oppland). I tillegg er det en rapport fra Modum (Buskerud) og en ikke verifisert rapport fra Voss (Hordaland).

Skaftevjeblom forekommer bare på Azorene og i Europa, fra Portugal og Spania nord til midtre Vestlandet i Norge, og øst til Polen og Romania.

Kommentarer

Skaftevjeblom antas å ha oppstått som en allopolyploid art ved hybridisering mellom trefelt evjeblom Elatine triandra og en mellomeuropeisk og nordvestafrikansk art, Elatine brochonii Clavaud, se Rørslett & Mjelde (2021).

Forvekslinger

Skaftevjeblom har, liksom trefelt evjeblom Elatine triandra, tretallige blomster og bladskaft som er mye kortere enn bladplaten. Begge disse karakterene skiller arten fra korsevjeblom Elatine hydropiper og nordlig evjeblom Elatine orthosperma. Skaftevjeblom skiller seg fra trefelt evjeblom Elatine triandra i at blomstene har et tydelig skaft, mens de er sittende hos trefelt evjeblom. Alle disse hjemlige evjeblom-artene skiller seg fra den innførte arten kransevjeblom Elatine alsinastrum i at bladene er motsatte, ikke kransstilte.

Kilder

CCDB Chromosome Counts Database. http://ccdb.tau.ac.il/search/ Lastet ned 9.5.2022

Elven R, Bjorå CS, Fremstad E, Hegre H og Solstad H (2022). Norsk flora. 8. utg. Samlaget, Oslo. 1255 s.

Rørslett B og Mjelde M (2021) Faktaark: Elatine hexandra Skaftevjeblom. Versjon 1. Fotoflora vannplanter. Norsk institutt for vannforskning. https://www.niva.no/en/projectweb/fotoflora-for-norske-vannplanter

Uotila P (1974). Elatine hydropiper aggr. in northern Europe. Mem. Soc. Fauna Flora Fenn. 50: 113–123.

Uotila P (2010). Elatinaceae. I B Jonsell og T Karlsson (red.) Flora Nordica. 6. Thymelaeaceae to Apiaceae: 62–69.

Siden siteres som:

Fremstad E. Skaftevjeblom Elatine hexandra (Lapierre) DC. ​https://www.artsdatabanken.no/Pages/338351. Lastet ned <dag.måned.år>